Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
35
ligheten settes som opdragelsens mål, kommer også gutter med
i lek og arbeide. Bjørnson hadde gledet sig over ordskiftet i
Stortinget april 1884 om fellesundervisning, og mente at her
var veien frem til en høiere kjønnsmoral. «Det flager» er også
et innlegg for seksualoplysning. De unge piker får gjennem
anatomiundervisningen, som gis av en kvinnelig amerikansk
læge, full beskjed om det menneskelige legeme og dets funksjo-
ner. Også siden har Bjørnson i tale og skrift arbeidet for en
seksuell undervisning som var moralsk underbygget og avpasset
efter alderen.
I «Geografi og Kærlighed» (1885) gav Bjørnson uttrykk for
sin mistillit til den fri kjærlighet.
Og under inntrykk av bohemlitteraturen fra midt i 80-arene,
skjerpet han enn ytterligere renhetskravet. Det er karakteristisk
at da han 1 1886 forberedte en ny utgave av «En Hanske»,
omarbeidet han slutningen; det skulde ikke ende med forsoning
lenger, men med et ulægelig brudd. I den heftige sedelighets-
feide i Danmark stilte han sig avgjort på kvinnesakskvinne-
nes side.
Og i 1887 og 88 reiste han rundt 1 Norden og holdt omkring
70 ganger sitt berømte foredrag «Engifte og Mangegifte», der
han kraftig tar til orde for beherskelsesmoralen. Kvinnen kunde
på dette område være mannens mønster; men hun måtte venne
sig til å ta sin del av forsørgelsen og ikke bare stille fordringer
som hittil.
Stadig arbeidet Bjørnson for å gjøre kvinnen sterkere, mer
frigjort, mer lik mannen i utdannelse, 1 ansvar og rett. Over
alt krevde han respekt for hennes personlighet. Han var fny-
sende harm over at Brandes i sedelighetsferden hadde uttalt at
man ikke kunde ta hensyn til hvad «gamle jomfruer» mente
1 sedelighetsspørsmål; når de rådet ungdom til avholdenhet, var
det av pur misunnelse! Slik råhet og grusomhet vant menn i
kjønnsforholdet! Mot dette hevdet Bjørnson «at den ældre
Kvinnes tilvunne moralske Evne (både den giftes og den ugif-
tes), bærer mere i vort Samfund end alle vore Love tilsam-
men». («Dagbladet», nr. 278, 1887, om «Gamle Jomfruer».)
Han hadde lagt merke til at den ugifte kvinne stadig blev til-
sidesatt. I et selskap pleide verten nesten aldri føre en ugift
dame til bords, når en gift var til stede, hvis mann skulde hedres.
I «Engifte og Mangegifte» beklager han på ekte Camilla Col-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
