Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
for sine rike evner og krefter, det passer sig ikke for en ung
pike å bli noe ordentlig; sa går hun til grunne 1 ørkesløse hus-
lige sysler, blir sylskarp, bitter. «Det var Jo smigrende at eksi-
stere som en Stue- og Gadedekoration, men hvad saa mere?
Det kunde virkelig ikke kaldes at leve,» klager hun. — — «En
Pige paa tre, fire og tyve Aar er gammel, Jan. — — Hun
slutter akkurat 1 de Aar, da I begynder at foreta” Jer noget. —»
Ogsa Marthes ulykke skyldes kvinneopdragelsen, mener
Ragna Nielsen. Hadde Marthe som en ung gutt lært selvsten-
dighet, å være sig selv, vilde hun ha trosset moren og fått
sin Jan. Men strengt tatt er det familiesnobberi hos moren,
den gamle opfatning at ekteskap skal skaffe rikdom, social anse-
else, som bestemmer Marthes og for den saks skyld også bro-
rens skjebne.
I «Et Samliv» (1888) tas op et gammelt motiv 1 var dikt-
ning: mann og hustru som blir fremmede for hinannen fordi
hustruen ikke får anledning til eller vil ta del i mannens livs-
gjerning og tankeverden.
Den største livsverdi er for Jonas Lie kjærlighetens varme,
den inderlige hengivelse, som Elisabeths 1 «Lodsen og hans
Hustru» (1874), som Inger Johannas, som Marthes og Jans.
Og hans satire er blodig, nar kvinner vil borteivilisere kjærlig-
heten, vil underkjenne erotikken som livsmakt, når frigjørelses-
kvinnen lukker sig for kjærligheten. Han ynder å vise hvor
allmektig kjærligheten kan være, hvordan den får alle teorier
til å blekne. Således i «Alligatoren» (1885) og i «Et hønsehode»
1 «Trold» (1892).
4. Alexander Kielland.
Alexander Kielland var som bekjent en ivrig dyrker av Stuart
Mull, en varm tilhenger av fremskrittsidéene, og blandt de saker
han optok 1 sin diktning, var derfor naturligvis også kvinne-
emansipasjonen. Alt med de første noveller var det klart pa
hvilken side han vilde stille sig. I «Slaget ved Waterloo» (1879)
gir han en kostelig skildring av en egoistisk og selvtilfreds mann-
folkspire:
«Og deri maa dog alle give Fætter Hans Ret, at skal en
Kvinde kunne opfylde sin Opgave her i Livet (at være Hustru
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
