Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
(nr. 8). «Kvindens Stilling blandt os er unegtelig 1 dette For-
hold som Negrenes til den frie Mands eller som den nøj-
somme og foragtede Kinesers lige over for den energiske
Amerikaner.»
I fabrikkene blev kvinnene betalt så dårlig at de mann-
lige arbeidere i mange brancher var nær ved å bli fortrengt
(se s. 180).
Kontordamer med fast ansettelse hadde mellem 40 og 60
kroner om maneden. For noen steg lønnen til 100 kroner med
kontortid fra 9 til 2 og 4 til 7.
Også stat og kommune lønte de kvinnelige funksjonærer
slettere enn de mannlige. Kvinner 1 telegraftjenesten hadde
saledes dårligere lønns- og avansementsforhold enn sine kolleger
av mannkjønn. I 1882 klaget de til Stortinget og opnaådde lønns-
forhøielse og to alderstillegg, men fremdeles var de bare like-
stilt med mennene 1 utdannelse og arbeidsplikter.
I folkeskolen har kvinnene mattet kjempe en hard kamp for
a få likelønnsprinsippet anerkjent. Midt i 80-årene skal en lærer
ha tjent omtrent 1600 kroner og en lærerinne bare mellem 700
og 900 kroner.
I skolekommisjonens innstilling av 1888 blev det foreslatt
å gi kommunene rett til å avfatte regulativets bestemmelser
særskilt for lærere og lærerinner. Et mindretall, bestående
av fru Hedevig Rosing og Viggo Ullmann, dissenterte og
foreslo prisipalt at kvinnelige og mannlige lærere skulde ha
samme lønn, subsidiært at lærerne skulde ha høiere lønns-
tillegg.
I en henstilling til Stortinget kalt «Samme arbeide, samme
løn!» sluttet Kristiania Lærerinneiorening sig varmt til kommi-
sjonens mindretall. Da det punkt for punkt blev opstilt samme
fordringer til utdannelse, arbeide og ansvar, var kravet om
samme lønn fullt berettiget, het det i henstillingen. Skulde
lærere ha lønnstillegg, fordi de var torsørgere, burde ogsa lærer-
inner med forsørgelsesbyrde fa de samme tillegg.
Folkeskoleloven av 1889 gav imidlertid kommunene rett til
a fastsette forskjellig lønnsregulativ. Og på landet kunde kost-
godtgjørelsen settes lavere for lærerinner enn for lærere. Men-
nene skal iallfall beholde retten til å spise mer enn kvinnene,
stod det i «Nylænde».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
