Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
81
liv; i vårt naboland, f. eks., hadde jo kvinner hatt kommunal
stemmerett i mange år. Men 1 Norge gjaldt dengang samme
stemmerettsregler for kommunale og statsborgerlige valg. Den
som efter grunnlovens $ 50 hadde politisk stemmerett, hadde
også rett til å delta i de kommunale valg.
I en del private foreninger, således blandt Goodtemplarne,
hadde kvinnene i disse år fått andel i styret. Likeledes hadde
Kristiania Arbeidersamfund i 1882 med stort flertall vedtatt at
kvinnelige medlemmer skulde ha stemmerett. Men dette var
ukjent for det store publikum.
Selv ikke Norsk Kvinnesaksforening våget fremsette kravet
fullt og helt. I den offisielle innbydelse fra høsten 1884 het det
i varsomme ordelag: «Tiden er vistnok ogsaa hos os inde til at
reise det Spørgsmaal, om det ikke er ret og gavnligt, at Kvin-
den høres ved Afgjørelsen af forskjellige Samfundsanliggender.
Blandt vore Landsmænd paa Island og i Amerika, ligesom 1
Sverige, Finland og flere Lande har Kvinderne faaet Stemme-
ret i Kommunens Anliggender, og de har i England som Med-
lemmer af Skole- og Fattigkommissioner øvet en særdeles held-
bringende Virksomhed.» Det er tydelig hensikten å vise at
stemmerett ikke hører hjemme 1 utopienes verden, og det er en
retningslinje uttalt i disse ord. Man skulde ikke med én gang
sikte på det radikaleste, politisk stemmerett. Man kunde
snarere tenke sig først å få kvinner som medlemmer i skole- og
fattigstyrer og gi dem kommunal stemmerett. Her skinner
Berners syn på saken frem, det var jo ham som forfattet ut-
kastet til innbydelsen. Berner var for øvrig fullt opmerksom
på spørsmålet. Hans første foredrag i foreningen gjaldt kvinne-
stemmeretten i Europa og Amerika; men det skulde snart vise
sig at ikke alle delte hans moderate opfatning i denne sak.
Den 27. november 1885 talte Gina Krog om kvinnestemme-
retten i foreningen. Hennes foredrag holdtes 1 Otto Anderssens
gymnastikklokale og var offentlig; for første gang hadde menn
og kvinner som ikke var medlemmer, adgang til å møte. Med
én gang slo frøken Krog fast det program som hun blev tro til
seieren var vunnet: Kvinner som opfylte de stemmerettsbetingel-
ser grunnlovens $ 50 fastsatte, skulde ha anledning til å stemme.
Man måtte samtidig arbeide for kommunal- og statsborgerlig
stemmerett, man skulde ikke be om mindre enn mennene hadde,
men kreve samme rett for begge kjønn. En annen sak var det
6
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
