Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
85
var fremlagt og vedtatt av de samme stortingsrepresentanter
og dessuten av W. Konow (H).
Kvinnestemmerettsforeningens virke de første ar var nær-
mest av privat karakter («Dagbladet» 1886, nr. 24). Man søkte
å hverve aktive medlemmer som så igjen hvervet nye. På den
måte hadde man i 1889 ca. 200 medlemmer. Foreningen var
praktisk og demokratisk organisert, uten fast styre. Man hadde
bare en formann, Gina Krog, og en varaformann. Derfor måtte
alle aktive medlemmer arbeide med. Formannen fungerte som
forretningsfører og sammenkalte medlemmene når det var be-
slutninger som skulde tas.
De representanter som skulde bære grunnlovsforslagene frem,
måtte ha kvinnene i ryggen skulde de ha håp om å seire.
K.S. F. besluttet derfor å forfatte en adresse til Stortinget og
be norske kvinner om å undertegne den.
Kvinnestemmerettsforeningens adresse til Stortinget fikk
følgende form:
«Til Norges Storthing.
I tillid til, at det vil blive erkjendt som en uretfærdighed
at de nugjældende love udelukker norske borgere fra at udøve
sine borgerrettigheder blot paa grund af deres kjøn, og 1 over-
bevisningen om, at det er skadeligt for landet, at kvinderne hol-
des borte fra deltagelse 1 samfundsarbeidet, andrager underteg-
nede norske kvinder Storthinget om, at der i førstkommende
thingperiode maa blive vedtaget en grundlovsforandring, hvor-
ved de af vort lands kvinder, som opfylder grundlovens stemme-
retsbetingelser, erholder stemmeret.»
Kvinnestemmerettsforeningen fikk et veldig arbeide med
å samle underskrifter.
For å agitere for saken innkalte styret 15. november 1888
et offentlig møte i Arbeidersamfundets sal. En stor forsam-
ling kvinner av alle samfundsklasser møtte op, man mente i et
antall av 600. Og stemningen var meget god, så 15. november
kunde regnes for en merkedag i kvinnestemmerettens historie.
Nu hadde forståelsen bredt sig ut i større lag. Det heldige
utfall skyldtes ikke minst de to utmerkede talere, Anna Rog-
stad og Ragna Nielsen.
Listene til underskrift blev nu sendt landet over. De
ledende, Gina Krog, Ragna Nielsen, Anna Rogstad og Anna
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
