- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
110

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

Men beslagleggelsen av Christian Krohgs «Albertine» (1886)
var en dumhet og en urettferdighet. På bakgrunn av et tilfor-
latelig og ekte Kristiania-miljø skildres her en fattig og uskyl-
dig ung sypike, som på skammelig måte blir forført og tvunget
til offentlig prostitusjon. Med bitende ironi spurte Garborg
efter beslagleggelsen om regjeringen satte prostitutionen «i
Række og Rad med vore hellige og ukrænkelige Institutioner»?

Arne Garborg er den av bohémens menn som trengte dypest
ned i sedelighetsproblemet. (Rolv Thesen: A. G. Europearen,
1936). Han hadde ungdommens intuitive forståelse av kjærlig-
heten som livsmakt, og det ergret ham å se hvordan tilarskomne
diktere (B. B.), kvinnesakskvinner (Gina Krog og flere) og teo-
loger (professor Fredrik Petersen) kunde innbille sig selv og
andre at kjønnsdriften så lettvint lot sig temme. Men da de
medisinske professorer erklærte at cølibat ikke hadde vært sund-
hetsfarlig i noe tilfelle de kjente, da gikk det over alle grenser.
Garborg var forsikret om at overfor alle seksuelle vanskelig-
heter hjalp ikke pene moralprekener, men alene vidtgående
socialøkonomiske reformer.

Derfor flirer Garborg av B. B.s hanskemoral i den vittige og
respektløse novelle «Ungdom» (1884). I romanen «Mannfolk»
(1886) viser han hvordan kjærlighetslivet, det vakreste men-
neskene har fått i gave, takket være samfundsforholdene ven-
des om til elendighet og styggedom. Men nar folk bare blev lyk-
kelige, mente han, vilde de nok holde op med å være liderlige.

Sa tidlig som mulig gjaldt det (for gutten) å få «jenta på hy-
belen», et uttrykk som sjokkerte det pene Kristiania. Da ekteska-
pet ikke burde vare lenger enn kjærligheten, matte den unge
pike opdras til selvstendighet, så hun kunde forsørge sig selv.
Sa slapp hun a selge sig, som Fanny 1 «Hja ho mor» (1890),
så kunde hun avbryte et forhold som forringet henne. Kvin-
nen skulde styrkes i troen pa sig selv og mannen lære mer
respekt for henne. «Vi maa ha Bugt med Mandens dybe og
indgroede Foragt for Kvinden, som selv hos de fineste blandt
os kan bryde ganske pludselig frem paa ganske utrolig Vis, til
vor egen Forbauselse, men vi maa i ikke ringere Grad ha Bugt
med Kvindens dybe Mangel paa Selvagtelse,» skrev han i «Nyt
Tidsskrift» 1887. Og sa matte det være slutt med disse hustruer
som drev dank og krevde overflod og luksus av sine menn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free