Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146
Så gikk man over til realitetsdebatten, som kom til å fylle
hele 7 møter og blev temmelig hissig. Det var som om to tids-
aldrer og to livssyn møttes.
Det radikale venstre hadde ikke opgitt å arbeide for sin
yndlingsidé: særeie. Innstillingens $ 16 bestemte således at arv
og gave som tilfalt noen av ektefellene under ekteskapet, skulde
bli vedkommendes særeie (sml. det Qvam-Øverland*ske forslag
fra 1882). Ft slikt forslag var å lure særeie inn på det norske
folk, mente mange. Stor var derfor tilfredsheten da innstillin-
gens $ 16 falt i Odelstinget med 50 mot 32 stemmer. «Mor-
genbladet» (27. april 1888) drog et lettelsens sukk: «Med den
store Sejer for Samejet havde Loven aldeles skiftet Karakter,
og blev fra at være en af de mest indgribende Forandringer,
som kunde paatvinges en Nation mod dets Vilje, en Lov af
forholdsvis mindre Betydning.»
Viktigere var forslagets $ 6: «Gift kvinne har samme myn-
dighet som den ugifte og råder sitt gods med de begrensnin-
ger som inneholdes i nærværende lov.» Iste del av paragrafen
blev vedtatt enstemmig, annen del mot 18 stemmer. Når alle
gikk med på å erklære hustruen for myndig, skyldes det kan-
skje en ubevisst forståelse av at denne myndighet for de aller
fleste hustruers vedkommende vilde bli meget illusorisk. Hvor
det var felleseie, skulde nemlig mannen som tidligere være boets
bestyrer. Men det nye lovforslag søkte dog på forskjellig måte
å innskrenke mannens suverenitet. Ektemannen matte såle-
des skaffe sig hustruens samtykke om han vilde gi bort mer enn
en tiendedel av boet. Likeså krevdes hustruens samtykke om
han vilde selge, pantsette eller bortleie fast eiendom på landet,
innbragt 1 boet gjennem henne.
Hvor mannen som fellesboets bestyrer viste uforstand eller
lettsindighet, skulde hustruen ha rett til å forlange fellesboet
ophevet ved «bodeling», en bestemmelse, som for øvrig har
vist sig lite tjenlig, da en hustru først går til et slikt skritt,
når det praktisk talt ingenting er å redde.
Den gamle, romantiske opfatning av kvinnen, som et svakt
og hjelpeløst vesen samfundet måtte beskytte, kom frem i den
lovbestemmelse at hustruen måtte ha overformynderiets sam-
tykke om hun vilde kausjonere for mannens gjeld. Mange av
de mest konsekvente feminister i Odelsting som i Lagting pro-
testerte mot dette.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
