Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
151
ser representert i stat og kommune. I 1898 citerer Louise Qvam
i sitt stemmerettsforslag Condorcets berømte ord: «De medbor-
gerlige rettigheter tilhører alle eller så ingen.»
Det fantes dem blandt det svake kjønn, som ikke syntes de
blev vurdert som mennesker, så lenge de ikke var aktive bor-
gere. Endog menn kunde ha den opfatning. På N. K. N.s
landsmøte i Trondheim i 1907 kunde således Hakon Løken si
disse pussige ord 1 en festtale: «Mine damer, velkommen som
mennesker, det har stemmeretten gjort dere til.»
I «The Subjection of Women» hadde Stuart Mall opstilt
kravet. Kvinnene hadde utmerket sig som regjerende dronnin-
ger, hvorfor skulde de ikke egne sig til den langt beskjednere
opgave å gjøre sig op en mening om statens og kommunens
styre? I sin bok «On representative Government» hadde Mill
endog sagt at når det gjaldt politiske rettigheter, var forskjellen
i kjønn likeså betydningsløs som forskjell i høide eller hudfarve.
Han hadde også uttalt at man ikke kunde vite hvordan den
kvinnelige ånd var beskaffen, da den aldri hadde fått utfolde
sig 1 frihet.
Feministene her hjemme tok op denne evolusjonistiske tanke.
Det var utrolig hvor evner og krefter kunde utvikle sig når de
gunstige betingelser først var der. Så gjaldt det bare å la kvin-
nene få prøve sig, og det skulde vise sig at de var vel skikkede
for det offentlige liv. Forventningene var høispente.
For det almene vels skyld burde kvinner få borgerrettig-
heter. Det var så meget skjevt og galt 1 «mannfolksamfun-
det». Det lignet det huset der mannen skulde stelle hjemme.
«Det mandsstyrede Samfund er dygtig brøstfældigt,» uttalte et
mindretall i konstitusjonskomitéen 1 1890 1 anledning kvinne-
stemmeretten; kvinnenes «Kaldelse var en conditio sine qva
non for Opnaaelse af bedre og lykkeligere Forholde».
Slapp man bare kvinnene til, blev det hygge og velvære
overalt. Fornuft og beregning hadde så lenge styrt verden, nu
fikk hjertelaget komme til.
Nettop fordi kvinnen var så forskjellig fra mannen trengtes
hun i det offentlige liv. Hvor det gjaldt alle slags humanitære
formål, som forsorg for barn, gamle, syke og fattige, vilde de
spesifikt kvinnelige egenskaper være til uvurderlig nytte.
Men først og fremst måtte kvinnene ha stemmerett og valg-
barhet fordi de alene derved kunde få gjennemført alle de andre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
