Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XI. 90-ÅRENES DIKTERKULL
OG KVINNESAKEN. KVINNE-REAKSJON
1. Et nytt kvinneideal i litteraturen.
Omkring 1890 trer kvinnebevegelsen inn 1 en stillere periode
og kampgnyet dør av. I 80-årenes friske vær var det motstan-
den som var det vanskelige, nu blev det likegyldigheten, selv
fra dem som på en måte var sakens venner.
Emansipasjonen var ikke spennende og ny lenger; opriktig
talt var man grundig kjed av den. En stor del av sin popula-
ritet hadde dessuten frigjørelseskvinnene satt til under sin kamp
mot bohæmen.
Selv i de radikale blad er det påfallende lite om kvinnesak i
disse år; hverken fra publikums eller redaksjonenes side mer-
ker man interesse for emansipasjonen.
Feministene fikk merke den stillstand, den døde luft som
i disse år virket beklemmende på all lys fremgangsvilje. Meget
stort og rikt grodde i det skjulte, men det var en farlig atmo-
sfære for social og politisk frigjørelse.
«Tidlig i 80-årene», skrev N. Collett Vogt i «Dagbladet»
1892 (nr. 12), «var det Grøde 1 Luften og Forventning 1 Sin-
dene. — — — — Og nu! Ikke mindre end 10 aar efter er al
Entusiasme død. Som vage Drømmere famler og sygner de
bedste af Ungdommen i religiøs Mystik, maaske nettop fordi
Livet i dets Fylde og med dets Krav aldrig har grebet dem. En
kold, modløs Tid, der ikke ejer Evnen til at vække og samle,
fordi den ingen Tro ejer. Man er blit klogere, men ogsaa
tristere og fattigere paa Illusioner.»
De førende blandt 90-årenes unge beherskes ikke av det
tidligere tidsrums debatterende, stridslystne og utadvendte ånd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
