Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
187
krav som blev stilt, var nemlig straffebestemmelser for tjenere
som «ved antagelse av en tjeneste undlader at oplyse om muligt
svangerskab eller anden for tjenesten hinderlig sygelighed».
Hushjelpene regnet også forslaget om skussmålsbøker, autori-
sert av politiet eller en annen offentlig myndighet, for sårende,
likesom de var vrede over kravet på «en mere lovfæstet med-
virken fra politiets side til betryggelse eller støtte baade for
husbondsfolk og tjenere. — — Som hæderlige mennesker
kræver vi os ligestillet med andre samfundsklasser, uden ved lov
at paabydes noget særforhold til politiet eller andre borgerlige
autoriteter,» erklærer Tjenestepigernes Forening 1 en henstilling
til Stortinget, datert 12. april 1898.
Foreningen ber Stortinget om lovfestet 14 dagers opsigelses-
tid. Det vilde gjerne være lett for herskapet å få lovens med-
hold når det ønsket å bli kvitt tjeneren, mens piken alltid måtte
bli i tjenesten om den var aldri så uutholdelig. Man krever at
de private festekontorer skal opheves, og kommunale oprettes
1 stedet, at festepengene skal avskaffes og at tyende skal ha 4
til 6 ukers sykeunderstøttelse av herskapet. Henstillingen ber
enn videre om ved lov å få fastsatt regelmessig fritid, f. eks. én
eftermiddag i uken og annen hver søndag.
Stortingets socialkomité uttalte i sin innstilling at den fant
tyendeloven meget foreldet, at tjenernes fritid gjennemgående
var for liten o. s. v., og foreslo at Regjeringen skulde fremsette
forslag om revisjon av tyendeloven. Regjeringen nedsatte en
tyendelovkomité på tre medlemmer, advokat 0. Dehli, formann,
stortingsmann 0. Utheim og fru Sønderaal. ’Tjenestepikefor-
eningen var meget misfornøid med komitéens sammensetning, og
fant som rimelig var, at den burde hatt anledning til å uttale
sig. Om den ikke blandt sine medlemmer hadde kunnet utpeke
en passende representant, så hadde foreningen venner den kunde
anbefale, f. eks. Oscar Nissen.
Det tredje og siste nummer av «Tjenestepigen» kom i novem-
ber 1899; og fra da av er det neppe mulig å følge foreningens
virksomhet lenger. Antagelig blev den igjen opløst.
Det har alltid vist sig vanskelig å organisere hushjelpene,
bl. a. fordi de ofte skifter over til andre fag. Det er gjort flere
forsøk, siste gang 1 1930 1 tilslutning til Arbeidernes Faglige
Landsorganisasjon. «Hushjelpenes faglige organisasjon» har
imidlertid vist sig meget levedyktig og har i 1937 23 avdelin-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
