Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200
I en føljetong «Midt iblandt os» gjorde «Dagbladet» 1 1890
(13. oktober) opmerksom på den elendighet forretningskvinner
i hovedstaden var utsatt for. «Nej, ingen maa faa vide, at
Emma Hals, ansat i en af vore største Forretninger, sulter sig
syg, syg baade paa Legeme og Sjæl.»
Ikke minst i handelslivet merket man at kvinnen var det
svake kjønn. Lønningene la prosentvis meget lavere enn men-
nenes. Arbeidstiden var uforholdsmessig lang. Her matte
Kvinnesaksforeningen ta kampen op, ikke minst fordi unge piker
I så elendige kår var utsatt for store fristelser.
En del kvinner knyttet til omsetning bad dessuten i slutten
av 80-årene Kvinnesaksforeningen om hjelp til å danne en orga-
nisasjon. I de mannlige foreninger blev de nemlig ikke optatt.
27. februar 1890 sammenkalte Norsk Kvinnesaksforening et
møte til å drøfte saken. Lokalet, Studentersamfundets sal, var
fylt til trengsel og det viste sig stor enighet om at man trengte
organisasjon. En komité blev nedsatt til å forberede saken.
20. mars blev «Kristiania Kvindelige Handelsstand» stiftet. Den
første formann var Anna Mossevig, en fremtredende kvinne-
sakskvinne, kjent som en frisk og djerv personlighet og en dyk-
tig forretningsdrivende.
I 1892 skal foreningen ha talt 250 medlemmer, et lite tall i
forhold til de mange som var ansatt som handels- eller kontor-
funksjonærer. De fleste underordnede var imidlertid så darlig
lønnet at de kvidde sig for å betale en kontingent, selv om den
var noksa beskjeden.
Kvinnelig Handelsstand var en såkalt harmoniforening, den
talte både chefer og underordnede, og blev visstnok derved hem-
met i sin virksomhet. Allikevel blev adskillig utrettet i 90-årene.
Man fikk i stand en understøttelseskasse til dels ved publi-
kums hjelp. Og foreningen var den første som innsendte forslag
til Stortinget om normalarbeidsdag. Som maksimumstid krev-
des 68 timer pr. uke.
Kvinnelige handelsstandsforeninger er efterhånden stiftet i
flere norske byer, således i Drammen 1894 av Betzy Kjelsberg,
i Bergen 1898, i Trondheim 1901 av Gyda Haabjørn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
