Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
211
stemmerett efter de betingelser som dengang gjaldt for menns
statsborgerlige stemmerett. Foreningen fikk fremsette forslag
om kommunal stemmerett med en censusgrense på 500 og
800 kroner.
Gina Krog uttalte sig i de sterkeste ordelag mot denne signal-
forandring. Hun mente at et subsidiært forslag var under
Stemmerettsforeningens verdighet. Den skulde upartisk repre-
sentere norske kvinners rettferdighetskrav; man kunde ikke
arbeide for en privilegert klasse. Det var likestillethet, rettferdig-
het og humanitet man bygde på når man fordret borgerrettig-
heter; svek man disse prinsipper ved en «av slagstaktikk», vilde
ånden vike fra foreningen. Så lenge man holdt sig til det gamle
prinsipp, kunde man si at tusener av kvinner stod bak, men det
kunde man neppe herefter. Undermålsforslagene måtte man
overlate til de makthavende selv.
Man kan se av artikler i «Nylænde» at omtrent slik har
hennes argumentasjon vært den 26. februar 1897. Anna Rogstads
forslag gikk allikevel igjennem den aften med en betydelig
majoritet.
Gina Krog fant at hun efter dette ikke kunde stå som for-
eningens formann og frabad sig gjenvalg. Det nye styre kom
til å bestå av Anne Holsen (formann), Cecilie Thoresen Krog,
Thekla Resvoll, Anna Mossevig og F. M. Qvam.
Kvinnestemmerettsforeningens forslag fikk en meget ublid
skjebne i Stortinget. Komitéen vilde ikke behandle det, da
saken så nylig hadde vært fore i Odelstinget. Dessuten fant man
det unaturlig at kvinner som i almindelighet tjente mindre enn
menn, skulde ha høiere census (800—500 mot mennenes 400—
300).
Det nye styre fikk i opdrag å utarbeide lover for foreningen.
Som $ I foreslo det: «Foreningen arbeider for å skaffe kvinner
statsborgerlig og kommunal stemmerett.» I lovene fra 1885 het
paragrafen: «Foreningen arbeider for å skaffe kvinner stats-
borgerlig og kommunal stemmerett på samme betingelser som
menn.»
På et «hastigt møde» 9. des. 1897 vedtok Kvinnestemmeretts-
foreningen styrets forslag om å sløife det viktige tillegg «på
samme betingelser som menn». Gina Krog protesterte. Men
formannen, Anna Rogstad, og flere fremholdt at man måtte ha
rett til å fremsette grunnlovsforslag med alternativer. Forenin-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
