Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234
efter census fikk et overveldende flertall, i alt 68 mot 17 stem-
mer. Åv de 17 var 7 høire og moderate og 10 venstre.
Fra galleriene braket bifallet løs, og det hørtes klapping av
damehender, så fungerende president Arctander kalte til orden
og truet med aå la galleriene rømme.
Seieren var overveldende, og de kjempende hadde en befri-
ende følelse av at nu var den prinsipielle motstand innen begge
partier brutt. Likesom man hadde overvunnet prinsippet, skulde
man nok overvinne tiden, forsikret Gina Krog. Dette var mer
enn mennene hadde før siste utvidelse i 1896.
Så meget større blev skuffelsen da Lagtinget den 18. mai
med 16 mot 13 stemmer (alle av venstre) forkastet Odelstingets
beslutning. Man fant stemmerettsutvidelsen overilet og foreslo
a oversende saken til Regjeringen.
Også mange menn var forbitret over «bakstrevet» i Lagtinget.
«I disse Dagene tar jeg til at skamme mig over at være Mand-
folk,» skrev Halvdan Koht i «Dagbladet» (22. mai 1901).
Den 22. mai tok Odelstinget saken op igjen. Og denne gang
falt høirepartiet fra. Rolig og sikkert erklærte Hagerup at han
ikke stod 1 strid med sin fortid når han nu bifalt Lagtingets
anmerkning. Som varm venn av kvinnestemmeretten vilde han
ikke ønske at den skulde trumfes igjennem.
Castberg ytret derfor til Hagerup og flere høiremenn at
deres kjærlighet til kvinnesaken var av det slag at den «vil kvæle
sin gjenstand», kvinnene kunde neppe være tjent med den. Også
andre betvilte ektheten av høires interesse for saken. Med et
meget knepent flertall, 44 mot 41, vedtok Odelstinget også denne
gang kvinnestemmeretten. De 41 var det samlede høire plus
venstremennene Årctander, Andersen, Karset, Nergaard, Christi-
ansen og Moe. I alt var det 24 som var falt fra. Foruten høire
og moderate stemte 6 venstremenn imot.
Nu så det mørkt ut. Men sa kom «Braavendingen» i Lag-
tinget. Det var pinseaften 25. mai. Straks ved diskusjonens
apning erklærte Braa at han ikke torde ta ansvaret for at saken
falt. Et personlig brev fra en av Landskvinnestemmerettsforenin-
gens medlemmer hadde overbevist ham. Også denne gang op-
tradte statsminister Steen med all sin tyngde for reformen. «Da
det kneb som værst for os, da traadte han frem og talte vor Sag,»
skrev «Nylænde», da Steen gikk av som minister i 1902.
Med 15 mot 14 stemmer (Braa og Monthei Haug av venstre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
