- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
236

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236

landet og 400 i byene. Det beste var at hustruene kom med
efter den regel frøken Qvam hadde foreslatt. Det vilde, forsikret
«Verdens Gang», bli en «gavnlig Modvegt mod Mandens Ensidig-
hed og en del kvindelige Overdrivelser.»

Med hellig iver tok nu kvinnene fatt på de nye opgaver. Nu
gjaldt det å vise at man hadde noe nytt å sette inn med, at man
forstod å reformere samfundet og prege det med kvinnens
humane og rene ånd. Det var kommunale valg alt om høsten,
og nu måtte det komme frem at man satte pris på de nye
rettigheter. Begge stemmerettsforeninger søkte med rørende
alvor å dyktiggjøre kvinnene til samfundsarbeidet.

Den gamle Kvinnestemmerettsforening med Anne Holsen
og Ragna Nielsen 1 spissen, utfoldet stor energi. Foreningen fikk
dette år 119 nye medlemmer og nådde ved årsskiftet sitt største
medlemsantall, 357. Begge stemmerettsforeninger satte 1 gang
et vidstrakt oplysningsarbeide, holdt en mengde offentlige møter,
trykte og utdelte brosjyrer av forskjellig art.

Men med hensyn til kvinnenes holdning til kommunevalgene
kom de to leire til å følge helt forskjellige prinsipper.

Kvinnestemmerettsforeningen utstedte straks et oprop, der
kvinner blev advart mot å binde sig til noe parti. I stedet op-
stilte foreningen en upolitisk liste i Kristiania. Først var det tan-
ken å utpeke bare kvinnelige kandidater, men da man fikk høre
kraftige protester mot en sådan isolasjonspolitikk, gikk man over
til å sette ogsa menn på listen. Til syvende og sist kom det
med endog 30 menn og bare 12 kvinner.

Meningen med en sådan upolitisk liste var å få valgt inn 1
bystyret hederlige, uegennyttige personer, som ikke var smittet
av partihat og partilidenskap. Først på denne måte kunde kvin-
nene bli det mildnende og forsonende element 1 samfundslivet.
Det kommunale arbeide hadde intet med politikk å gjøre, hev-
det man.

Eksperimentet falt imidlertid ikke synderlig heldig ut. Bare
de to første på Kvinnestemmerettsforeningens liste, Anne Holsen
og Ragna Nielsen, kom inn i bystyret. Også i 1904 gikk man til
valg på upolitisk liste; men denne gang opnådde man bare å få
valgt én representant, en mann!, og fra da av opgav foreningen
sin egen liste.

Kvinnestemmerettsforeningen fikk kraftig støtte av «Verdens
Gang», men fikk for det meste ellers høre sterke bebreidelser

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free