Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
238
bli eneste kvinne i bystyret! Fra Kristiansand meldte man at
mange menn forbød sine koner å stemme og at andre befalte
dem å stemme på sitt parti. I de større byer var det godt frem-
møte, men i over femteparten av landets herreder, 1 alt 116, blev
ikke én stemme avgitt av kvinner! På landet stemte bare 9,5 pro-
sent av kvinnene, 1 byene 48 prosent.
Man hadde ingen grunn til å juble over valgresultatet.
Særlig var det darlig i Kristiania. Av 48 høirerepresentanter var
to kvinner, lærerinne, senere bestyrerinne ved Industriskolen,
fru Sophie Borchgrevink og lærerinne frk. Elise Heyerdahl. Elise
Heyerdanl blev i 1904 første faste kvinnelige medlem av For-
mannskapet. Hun er den første kvinne som kom inn 1 høires
centralstyre (1909), og hun er stifteren av Høirekvinners Klubb.
Det parti som hadde båret kvinnesaken frem i dens trengsels-
tider, venstre, fikk ikke en eneste representant i Kristiania kom-
mune.
Det fineste resultat med hensyn til kvinner hadde socialist-
partiet, nemlig 2 av 14. Valgt blev fru Margareta Strøm og fru
Martha Tynæs.
4. Stemmerett i menighetsmøter og misjonsforeninger.
Ennu stod det viktigste igjen. Det var en pariakaste av kvin-
ner, de fattigste, som måtte sitte hjemme under kommuneval-
gene. Og alle kvinner manglet den statsborgerlige stemmerett.
Den stundet man mest efter. Uten den syntes kvinnesakskvin-
nene de hadde et mindreverdighetsstempel på sig, og at de mtet
kunde utrette. «Den kommunale stemmerett er god, meget
god,» skrev Gina Krog, «men mest som veien til den stats-
borgerlige, ti det er lovgivningen det gjælder at faa tag 1.»
I årene før 1905 fremsatte kvinnestemmerettsforeningene
flere forslag for å opnå det man ønsket, men Stortinget syntes
man fikk ta en pust i bakken. Man fikk se om kvinnene nyttet
de rettigheter de alt hadde. Med full rett pekte man pa at valg-
deltagelsen 1 1901 ikke var stor, især ikke på landsbygden.
Nu gjaldt det for feministene å bringe frem til valgurnen de
store kvinneskarer som undlot å stemme enda de hadde rett til
det. De stemmerettssøkende kvinner la derfor megen vekt på å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
