- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
241

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

241

med humanitære formål som Norske Kvinners Sanitetsforening.
Landsorganisasjonene er selvsagt helt uavhengige i sitt indre
styre, men kan gjennem Nasjonalrådet komme i forbindelse
med hverandre, og kan samlet optre med en ganske annen
vekt enn de kan isolert. I 1935 var i alt 26 landsorganisa-
sjoner ledd av Norske Kvinners Nasjonalråd. Av disse represen-
terte den største, Sanitets-
foreningen, vel 100000 med-
lemmer og den nest største,
Norges — Husmorforbund,
ca. 25000 medlemmer.
Til tross for et par for-
søk lyktes det ikke Nasjo-
nalrådet å få arbeider-
kvinnenes organisasjoner
tilsluttet. De har som tid-
ligere nevnt, alltid følt sig
mer solidarisk med sine
mannlige partifeller enn
med sine medsøstre av
andre samfundsklasser.
Heller ikke de nyeste orga-
nisasjoner, de mektige og
godt administrerte bonde-
kvinnelag, er innmeldt i Nico Hambro.
rådet. Nasjonalrådets formann 1916—1922.
De tilsluttede landsfor-
bund er stiftet uavhengig av Nasjonalrådet og til dels før det,
men den annen gruppe av ledd, lokalrådene, er opstått på impuls
av det nasjonale råd. Tre kvinneforeninger i en bygd eller en by
er nok til å danne et lokalt kvinneråd. Det lokale kvinneråd er
på et vis et nasjonalråd i forminsket målestokk. Kvinnerådene
har arbeidet på forskjellig vis på de forskjellige steder, men har
i alt vært organer for kvinners interesser, «stedets våkne sam-
vittighet», kaller Karen Grude Koht dem i sin bok «Norske
Kvinners Nasjonalråd. 25 år». (Oslo 1929.) De beste og virk-
somste har drevet et utstrakt oplysningsarbeide eller har gjort
sig fortjent ved sociale tiltak. I 1935 var det i alt 42 lokale
kvinneråd.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free