Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
250
som skulde besørge den innlevert. Ikke mindre enn 46 ledd efter-
kom anmodningen. 14 av dem var fra landdistriktene. Det var
derfor ikke rett å påstå som en innsender i «Dagbladet», at
landsens kvinner slett ikke blandet sig i «kvindesagskvindernes
hylekor».
Adressen fra Lilleelvedalens ledd av Landskvinnestemme-
rettsforeningen, formann Karen Mortenson (g. m. Ivar Morten-
son Egnund), lød slik: «Kvendi her i dalom maa slite jJamhardt
med manden og maa leggje paa seg like stor otte og andsvar
som han, skal alt gaa vel. Difor krev me og same retten
som han. Gjev os retten likso godt idag, so slepp me å koma
att imorgo.»
Landskvinnestemmerettsforeningens hovedstyre sendte inn
en kraftig adresse, som sluttet med disse truende ord: «Skuf os
ikke ved at opsætte til I, tvungen af Forholdenes Magt, bliver
nødt til at skaffe os den Ret, som vi beder om.»
Ved kvinnenes stemmerettstog 17. mai talte Martha Tynæs
og det blev vedtatt en resolusjon, som krevde like rett med men-
nene og advarte mot å innføre en inntektsbegrenset stemmerett,
da den vilde oprettholde klasseforskjellen og sette 200 000 kvin-
ner 1 en krenkende særstilling.
I konstitusjonskomitéen stemte 8 av 9 menn for statsborger-
lig stemmerett, derav 3 av venstre (Carl Berner, Høstmark og
Næss) og en av samlingspartiet (Thallaug) for inntektsbegren-
set, og 3 av venstre og 1 socialist (Chr. H. Knudsen) for alminde-
lig stemmerett.
Den eneste i komitéen som uttalte sig mot ethvert forslag
om kvinnestemmerett var veterinærdirektør Ole Malm (sam-
lingspartiet). Med et 9 sider langt særvotum og ved lange inn-
legg under stortingsdebatten den 14. juni 1907 drog han til felts
mot kvinne-emansipasjonen. Det klang som en røst fra tidligere
dager; siden biskop Heuch talte mot kvinnestemmerett i 1890
hadde man ikke hørt en så utpreget prinsipiell motstander
av kvinnens rettigheter i nasjonalforsamlingen. Hans polemikk
er like temperamentsfull som Heuchs, men mens biskopen var
bevæbnet med Pauli ord, hadde Malm rustet sig med lesning
av tyske rettslærde og som læge også med medisinsk litteratur.
Felles for de to herrer er et utpreget mannfolksyn, en konservativ
samfundsbetraktning og romantisk opfatning av kvinneligheten.
Begge fikk de den vanskjebne at de ved sine overdrivelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
