Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
264
2. Loven av 39. februar 1912.
Endelig i 1911 kom et nytt forslag om kvinners adgang til
embeder. Det var fremsatt av regjeringen Konow, som repre-
senterte de to konservative partier, høire og frisinnede venstre.
Forslaget som først og fremst skyldes justisminister Herman
Scheel, utmerker sig ved stort frisyn. I motiveringen uttales det
at det stod i bestemt strid med statens interesser å utelukke
kvinner fra å ansettes i embeder. Kvinner hadde vist at de
kunde klare mange offentlige stillinger, ja det fantes embeder
som de sannsynligvis vilde vareta bedre enn menn. Å åpne denne
adgang var en naturlig konsekvens av den utvikling som var
foregått. Særlig vilde det være urimelig å nekte kvinner å bli
embedsmenn efterat de fra 1907 var betrodd det ansvarsfulle
hverv å være stortingsrepresentanter. Det var ganske naturlig
at de følte det som en urettferdighet at de blev utestengt fra de
av statens stillinger som var best lønnet og mest betrygget.
Saken blev antagelig regnet som en prinsippsak, så at dens be-
tydning ikke stod i likefrem forhold til antallet av de kvinner
som vilde nyte godt av loven.
I proposisjonen nevnes at ved utgangen av 1910 hadde i alt
66 kvinner tatt embedseksamen.
Denne gang fant ikke Justisdepartementet det nødvendig å
foreslå så mange innskrenkninger i kvinners adgang til embeder.
Istedenfor de 12 undtak som proposisjonen av 1904 hadde op-
stilt, kom det nu bare 5.
Lovutkastet lød således:
$ 1. Kvinner kan under de samme betingelser som menn
ansettes i statens embeder med de undtagelser som er fastsatt
1$2.
$2. Kvinner kan ikke ansettes I:
1. embedene som medlemmer av kongens råd,
2. geistlige embeder i statskirken,
3. diplomatiske embeder og konsulembeder,
4. militære og civilmilitære embeder,
Qt
embeder som herefter oprettes og for hvis vedkommende
det ved oprettelsen bestemmes at det i dem alene skal
kunne ansettes menn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
