Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
271
Henny Dons, Marie Michelet, Dorothea Schjoldager, Marie
Sinding og Ida Welhaven. I sin henstilling opfordret de stats-
myndighetene til å vareta den kristne kvinnes innflytelse innen
kirken.
I Stortinget 9. juni 1911 spurte I. Konow (H.) om grunnen
til at Miss Anna Shaw var nektet å tale i kirken i Oslo. Mente
man at kvinner ikke var skikket til eller verdige til å tale i
kirken?” Kirkeminister Qvigstad og statsminister W. Konou
(S. B.) forsvarte nektelsen med at saken var under overveielse.
Rikets biskoper som var blitt spurt, hadde ikke innsendt
sine svar enda. Konow (H.) fremsatte følgende forslag: «Re-
gjeringen anmodes om at foranledige fjernet de hindringer som
i de nugjældende bestemmelser maatte være tilstede, for at gi
kvinder samme adgang til at tale i kirkerne som mænd.»
Det hele førte til at kvinner i statsråd 22. desember 1911 fikk
en begrenset adgang til å tale i kirkene. Det blev dem tillatt å
«holde foredrag til menighetens kristelige oplysning», men altså
ikke å forkynne Guds ord eller preke.
De mest gammeldagse i den kirkelige leir var rystet over den
nye bestemmelse. Overlærer Jens Greve spurte om Guds ord
ikke skulde være rettesnor for menighetslivet lenger. Og profes-
sor Odland hevdet at kvinnen ved å optre med læreforedrag vilde
tilta sig en stilling over mannen. Her hadde kirkestyret faktisk
satt sig ut over Guds klare bud og «objektivt anskuet var der-
med Guds ord afskaffet som absolut bindende regel og rettesnor
for menighedslivet og dets ordninger». Likedan hadde det norske
kirkesamfund «forsyndet sig grovt» ved å innføre kvinnelig
stemmerett i menighetene. Odland kunde alene forsvare å bli
stående 1 statskirken fordi han ventet på en nyordning av de
kirkelige forhold. («Kristelig Ukeblad» 1912, 10., 14., 17. og
21. februar. Men «Kristelig Ukeblad»s redaksjon mente at
Kirkestatsråden hadde truffet den rette avgjørelse i denne sak.
Denne strid om kvinners rett til å optre som predikanter
I kirkene, hadde dobbelt interesse fordi man visste at Stortinget
snart skulde ta standpunkt til spørsmålet om kvinners adgang
til embeder, og dermed også preste-embedene.
Under behandlingen av regjeringsproposisjonen i Odelstinget
i Januar 1912 fremsatte venstreveteranen Lars Liestøl forslag om
å åpne også de geistlige embeder. Han trodde ikke at man ut-
over 1 landet nærte uvilje mot å se kvinner i disse stillinger, da
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
