- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
291

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201

holdningen, og at hun får anledning til å disponere friere og der-
med kan utvikle sine administrative evner. Hun skal ogsa hvor
hun ikke tjener tilstrekkelig eller har rentepenger, få av mannen
en passende sum til sitt personlige behov.

Kommisjonens forslag finner vi igjen i loven av 1927. Den
slår fast at også hustruen har plikt til å forsørge ektefelle og
barn. Men dette er intet nytt prinsipp. Allerede loven av
29. juni 1888 forutsetter at hver av ektefellene har gjensidig plikt
til om nødvendig å yde den annen passende underhold, enten de
lever i fellesskap eller i fullt særeie, og efter lov av 19. mai 1900
er ektefeller fattigrettslig forpliktet til gjensidig forsørgelse så
lenge ekteskapet ikke er endelig opløst, og de er begge like for-
pliktet til å forsørge smme felles barn. Men som noe nytt slåes
det uttrykkelig fast 1 loven av 1927 at den hustru som anven-
der sin arbeidskraft i hjemmet, opfyller sin underholdsplikt over-
for familien. Kommisjonen fant det nødvendig å fremheve at
hustruens virksomhet i hjemmet er en økonomisk faktor av
stor betydning og likeverdig med det pengetilskudd som ydes av
mannen.

Den tidligere adgang til å oprette ektepakt under ekteskapet
er bibeholdt, slik at ektefellene kan gå over fra felleseie til sær-
eie og omvendt.

Tidligere matte en enke, hvis barn var under 25 ar, søke be-
villing av øvrigheten til å sitte 1 uskiftet bo, og hun matte 1 så
fall godtgjøre at hun var en <«huslig og forstandig kvinne».
Voksne barn kunde altsa efter sin fars død tvinge moren til å
skifte med dem også 1 de tilfelle hvor fellesboets midler var
bragt inn 1 boet alene av henne, enten som arv eller som ut-
bytte av hennes eget arbeide. Vorske Kvinners Nasjonalrad har
arbeidet intenst for å få denne lovbestemmelse endret, og fikk
da også den tilfredsstillelse at loven av 1927 gav enker samme
rett som enkemenn til å sitte 1 uskiftet bo.

Ophevet blev ogsa forbudet mot å la hustruen kausjonere
for mannen; hun må ut «i Selvansvarets kolde Luft», som et av
kommisjonsmedlemmene, Viggo Bentzen, uttrykte det.

Saledes fastsatte den nye ekteskapslovgivning ikke bare like
rettigheter, men ogsa like plikter. Og kvinnene ma forstå at de
ikke ved siden av likestillingen kan beholde de gamle beskyttel-
sesforanstaltninger som for enkelte synes så tiltalende.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0301.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free