Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
312
-
i vold om hun ikke har et lønnet erhverv, hennes frihet blir
illusorisk, dersom hun ikke er økonomisk selvstendig.
Feminister har pekt på at hustruens lønnede arbeide i mange
tilfelle gjelder selve hjemmets eksistens, at mange ekteskaper
alene kan inngaes ved at to unge slar sine sma gasjer sammen.
De har pekt på at til avhjelp av arbeidsledigheten er forbud
mot gifte kvinners arbeide som en drape 1 havet. Og de har
spadd at når man nekter gifte kvinner å arbeide, sa vil i neste
omgang også de ugifte kvinner stenges ute fra de vellønnede
stillinger. Forbudet mot gift kvinnes yrke vil ødelegge hele den
møisommelig tilkjempede rett til utdannelse og erhverv, vil
gjøre hele kvinnesakskampen forgjeves.
Den som med største konsekvens og kraft har tatt spørs-
malet op, er Margarete Bonnevie i sin opsiktvekkende bok «Ekte-
skap og arbeide» (1982), der hun krever full frihet for kvinne
— gift eller ugift — til å få og beholde lønnet erhverv. Den
viktigste arsak til at kvinnefrigjørelsen hittil ikke hadde tilført
samfundet de verdier man hadde hapet pa, er ifølge fru Bonnevie
den fordom at gifte kvinner ikke skal ha arbeide utenfor hjem-
met. Så lenge det er sed og skikk at byhustruen — uansett anlegg
og utdannelse — skal arbeide i sitt hjem, sa lenge vil den kvinne-
lige utdannelse stå tilbake og alt kvinnearbeide fa et tilfeldig og
dilettantisk preg. Først nar alle stengsler fjernes, vil de kvinne-
lige evner komme til full utfoldelse og det maskuline samfund
forvandles til et menneskesamfund.
Fru Bonnevie har også gjort et grunnleggende arbeide for
a få innført barnetrygd, en sak som først blev reist av Helga
Eide Parr og Ella Anker. I «Familiekrisen og botemidler mot
den» (1935) vender hun sig mot det nuværende lønnssystem,
efter hvilket pengene til barna inngar 1 alle voksne menns lønn,
ikke bare i deres som virkelig har barn. Hun foreslar derfor å
avskaffe forsørgerlønnen og fa den erstattet med enkeltmanns-
lønn supplert med barnetillegg. Herved skulde man ogsa kunne
bane veien for likelønnen, en av kvinnesakens viktigste pro-
gramposter.
Optakten til den fiendtlige holdning overfor gift kvinne var
Oslo Formannskaps beslutning av 2. juli 1928. Den hadde føl-
gende ordlyd:
«1. Utvalg og fagchefer palegges ikke å ansette i kommu-
nens tjeneste gifte kvinner der har forsørger. Bestemmelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
