Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
314
høiremannen Dietrichs. I Trondheim gikk i mars 1983 forslag
om ikke å ansette gift kvinne med forsørger igjennem i For-
mannskapet, men falt i bystyret 1 april samme ar. Bergens For-
mannskap vedtok i november 1935 et lignende forslag, som frem-
deles står ved makt.
I Drammens Formannskap besluttet flertallet (arbeiderpar-
tiet) å si op en del funksjonærer i hovedstilling fra 1. jan. 1987.
Opsigelsen gjelder ektepar, ansatt i kommunen. — Der gis disse
ektepar valget mellem hvorvidt hun eller han skal fratre. Det er
et bevis for at kvinnesaken tross alt er en faktor man regner med,
at den økonomiske antifeminisme til dels har formummet sig.
Den kaller sig «kriseforanstaltning» eller lignende, den taler ikke
om «hustru», men om «gift person» eller «ektefelle», skjønt det
vel er åpenbart at det bare er den kvinnelige part som i tilfelle
skal nektes arbeide.
Rundt om i landet er det mest gatt ut over de gifte lærer-
inner i opsigelige poster. Selv i tilfelle hvor de har vært meget
dyktige og har hatt årelang anciennitet, har de mattet vike for
yngre og mindre kvalifiserte krefter. I sakens anledning sendte
Norske Kvinners Nasjonalråd en henstilling til Regjeringen (i
sept. 1934). Her pekes det på at skolestyrene ikke engang under-
søker de faktiske forhold i de enkelte tilfelle, men foretar opsigel-
ser av gifte lærerinner uten hensyn til om de er familieforsørgere.
Radet uttaler derfor tvil om det er riktig at skolestyrene er ene-
rådige over opsigelsene. Av hensyn til Statens store andel i
lærerlønningene foreslåes å innføre den ordning at enhver op-
sigelse av lærer eller lærerinne skal godkjennes av skoledirek-
tøren og kan innankes for Kirke- og Undervisningsdeparte-
mentet.
Også ved besettelsen av statsstillinger har det vist sig ten-
dens til å la kjønn og «forsørgelse» veie tyngre enn kvalifikasjo-
ner. Mest opsikt vakte Lynner-saken. Cand. philol. Valborg
Erichsen Lynner, en fremragende pedagog med en betydelig
videnskapelig produksjon bak sig, blev flere ganger forbigått som
ansøker til lektorstillinger i Bergen. I Kirkedepartementet blev
det i 1929 uttrykkelig sagt at hun utvilsomt var den dyktigste
av alle ansøkere, men ikke kunde utnevnes fordi hun var «lektor-
frue» og dermed forsørget. Norske Kvinners Nasjonalrad og
Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund tok affære, et
mindretall (4 mot 5) i protokollkomitéen påtalte i 1930 forbi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
