Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FERDEN 79
komme i veien for maskinen. Vi hadde vært på 250
gram daglig allerede i flere dager, så det kan vel ikke
forbause, når jeg sier, at vi om kveilen var helt uk=
slitte. Jeg fulgte med beundring med øinene de to
kjemper som hadde brukt storskuffene hele dagen.
Vi gjorde hvad vi kunde vi andre også, men det blev
nok lite i sammenligning med dem.
Den 11. klemte vi på igjen efter frokost, men det
var til å føle og ta på, at dette tempo kunde vi ikke
greie. En iakttager vilde ikke hatt vanskelig for å
konstatere, at her hadde han en flokk utslitte folk
for sig. Spadetakene blev langsommere, hvilestun*
dene lenger og lenger. Tilslutt blev man helt stas
ende og glane på hverandre.
«Nei karer, det er likeså godt å innrømme det,
men å få denne sneen lempet til side i løpet av en
rimelig tid, greier vi ikke.»
Mens vi stod og diskuterte dette, hadde Omdal
holdt på å tråkke frem og tilbake i sneen. Antage*
lig var dette en ren tilfeldighet til å begynne med,
men en tilfeldighet som fikk store følger:
«Nei, se her,» utbrøt han plutselig, «dette kan vi
jo gjøre i steden for å skuffe.»
Flekken han hadde tråkket på, var ganske hård
og måtte übetinget med litt frost på sig, yde et yp*
perlig underlag. Efter middag begynte vi så vårt
store tråkkearbeide. Fot for fot av banen blev nu
tråkket, og den bløte, våte sne omdannet til et kom*
pakt underlag. Ennu hadde vi tøvær, men vi visste,
at når vi fikk frost på dette, vilde det bli en ypper*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
