Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hj. Riiser Larsen: Nestkommanderendes jobb - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NESTKOMMANDERENDES JOBB 161
underlig følelse. Vi var fremme. Intet skulde nu
stoppe ekspedisjonen. Hvor ergerlig alle tvilerne
vilde bli. De skulde ikke komme til å gå rundt på
gater og streder og skrike ut: «Jeg fikk rett.» Men
tvers gjennem andre følelser trengte en takknem*
lighetsfølelse fordi det blev oss forundt å komme
vel frem og derigjennem å bibringe Amundsen en
stor glede.
Vi var ikke sene om å barbere oss og la ansiktet
fornye bekjentskapet med fersk vann. Så på dekket
igjen for å speide efter «Farm» om den var kommet.
Det stående spørsmål under turen hadde selvsagt
vært: «Hvor mon «Farm» kan være?» Vi hadde
også tatt veddemål på det, men jeg tror vi i gleden
glemte disse. For derinne ved iskanten lå den.
«Hobby» hadde nok et isbelte å trenge sig igjen*
nem. Det var temmelig seigt og vi syntes det gikk
skrekkelig langsomt. Det var som det kriblet i oss
efter å komme nærmere og vise: «Her er vi og alt
er i orden.» Endelig var vi igjennem og det bar inn*
over. Vi så det blev livlig på «Farm». Jeg gikk for?
ut på dekkslasten og svinget luen til tegn på at alt
var vel. Det blev riktig opfattet. Hurraropene bru*
ste imot oss. Orlogsflagget senkedes og bekreftet
våre antagelser om at de hadde vært engstelig for
oss. Da «Hobby» satte nesen i iskanten var vi alle
på bakken. Amundsen kom mot oss dernede med
et stort smil. Vi visste og forstod hvor glad han
var, og alle våre engstelser og det forferdelige nerve*
;slit var straks glemt.
21 — Gjennem luften.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
