Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Leif Dietrichson: Beretning om N 24 - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
de bange anelser krevet naturen sin rett efter de si*
ste dagers slit og mentale påkjenninger, og jeg
sovnet.
Først langt ut på formiddagen neste dag våknet
jeg, meget fortumlet i hodet. Til min store glede
kunde jeg åpne øinene. Jeg så at klokken var tolv,
men om det var dag eller natt hadde jeg ingen anelse
om. De andre to sov, men da Ellsworth i det samme
våknet fikk jeg beskjed om at det måtte være mid*
dagstid, da han først var gått i soveposen ved elleve*
tiden om aftenen, og nu hadde sovet lenge. Øinene
mine sved en smule, men jeg kunde godt se, og tok
straks brillene på. len fart fikk vi spist, og så gjaldt
det om motoren vilde starte. Vi strevet og strevet,
men der var ikke liv i den. Sannsynligvis hadde den
vært så varm at stempelfjærene hadde bitt sig fast
og det vilde ta Omdal en ukes arbeide å få cylin*
derne av og få rettet på det.
Efter denne opdagelse var der bare ett å gjøre.
Vi måtte anbringe maskinen best mulig, og så se å
komme over til N 25. Vi antok at vi med forenede
anstrengelser kunde få den klar i løpet av et par da*
ger, og så kunde Feucht bli med Omdal og hjelpe til
å bringe vår aktre motor i orden.
Vi startet derfor forreste motor, og kjørte med
den maskinen op på slippen så langt som mulig.
Ellsworth og Omdal slet som helter for å tørne rna*
skinen, mens jeg brukte motoren og rorene. Men
hvad kunde tre mann utrette med denne svære rna*
skin? Vi fikk den et godt stykke op på isflaket så*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
