Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Ramm: Mens vi venter - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
over, hvor vi skal vente på den dag, som kommer
om 14 dager, da vi skal vende tilbake til Norge. Det
vil for all verden vise, at nu er alt håb om å finne
de seks i disse egner gitt op. Og Spitsbergen vil
igjen gli ut av bevisstheten.
NytÅlesund, Kings Bay, torsdag 18. juni. — Ved
eMiden imorges forlot de siste gjestene direktør
Knutsen og gikk nedover til skibene. «Heimdal»
hadde dampen oppe og lå der klar til avgang. Om få
øieblikker skal rekognoseringens siste og tredje avs
snitt begynne. Vi nærmer oss kaien og ser maste*
toppene over en liten bakkekam. Folk i grubebyen,
som ikke er forvænt med begivenheter, står i masse?
vis på den høie lastebroen. Vi er like under den og
er bare 40—50 meter fra dem.
Da hender det.
Innover lastebroen kommer en mann springende.
Han vifter med hendene ned til oss, bøier sig ut*
over rekkverket og roper: «Amundsen*kara er kom*
met». Og springer videre. Stemmen er hæs og ru.
Bare en full mann kan lave en slik dårlig spøk, sier
vi til hinanden, og går rolig videre de 4—5 næste
skrittene.
Hvad er påferde?
Folkene deroppe på lastebroen svinger med hat*
tene. Vi hører hurrarop og vi ser at en ny skute
ligger ved kaien. Vi vet i samme nu at de er kom*
met. Og legger på sprang den korte veien som er
igjen, så sølen skvetter, mens hurraropene dernede
fra tiltar i styrke. Vi hopper ombord på «Heimdal»v
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
