Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G. WIESENER
i 1919 (se foran side 127) blev der vedtatt et konvensjonsutkast
om arbeidsledighet, hvis artikel 3 lyder så:
«Medlemmer av den Internasjonale Arbeidsorganisasjon, som ratifiserer
denne konvensjon og som har istandbragt et system med arbeidsledighets*
forsikring, skäl på vilkår som de medlemmer det gjelder blir enige om, treffe
en sådan ordning at arbeidere, som hører til en av disse medlemsstater men
arbeider på en annens område, kan få adgang til å nyte godt av forsikringens
ydelser i samme utstrekning som den sistnevnte stats arbeidere.»
For Norges vedkommende har Regjeringen foreslått ratifika*
sjön av konvensjonen (jfr. st. prp. nr. 27 for 1921), likesom
den har fremlagt et forslag om den i denne anledning nødven*
dige lovforandring (jfr. ot. prp. nr. 15 for 1921). Socialdeparte*
mentet uttaler i den sistnevnte proposisjon, at det
«finner det betenkelig helt å sløife toårsbestemmelsen i § 1. Det synes
ikke urimelig å forlange, at utlendinger skäl ha opholdt sig minst to år her
i landet, før de får rettskrav på kassene for de forholdsvis betydelige beløp
det her kan dreie sin om, og før kassene, om de allikevel betaler understøt*
telse, får rett til refusjon av offentlige midler. Dertil kommer at man ved
helt å sløife bestemmelsen gir avkall på et middel til å fremtvinge likeverdig
behandling av norske undersåtter i utlandet. Vei er det så, at de herom*
handlede utenlandske kasser måskje allike vei vil behandle norske arbeidere
på samme mate som våre kasser behandler utenlandske arbeidere, men vi
har ingen garanti for det. Departementet finner det riktigst inntil videre å
beholde toårsbestemmelsen i § 1, men tilføie en bestemmelse om, at Kongen
kan gjøre undtagelser for borgere fra land, med hvilke der treffes overens*
komst på grunnlag av gjensidighet. Det vil da være overlatt til Kongen å
avgjøre, når «gjensidighet» skäl anses å foreligge eller hvilke betingelser der
i dette øiemed må stilles. Det er videre forutsetningen, at sådan overens*
komst kan gjelde alle eller enkelte kasser. På lignende mate er dette spørs*
mål løst i våre ulykkesforsikringslover for industriarbeidere, sjømenn og
fiskere.»
I henhold til Socialdepartementets foredrag har Regjeringen
foreslått en lovforandring gående ut på, at der fra bestemmel*
sen om 2 års ophold kan gjøres undtagelser for borgere i de
land, med hvilke der av Kongen måtte treffes overenskomst på
grunnlag av gj ensidighet. Dessuten er der — for å legalisere
den forannevnte gjensidighetspraksis mellem norske og uten*
landske arbeidsledighetskasser — foreslått en lovforandring om,
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
