Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORSKE, DANSKE OG SVENSKE STATSBORGERES STILLING
mark har Sverige overenskomst om, at dorn avsagt i det ene land
kan umiddelbart eksekveres i det annet. De norske mødre må
altså — hvis de ikke kan få «avtal» i stånd — anlegge sak ved
den opgivne fars personlige verneting i Sverige *)
Den svenske lov har som utgångspunkt, at barnet skäl op*
fostres efter giennemsnittet av begge foreidres vilkår. Un*
derholdningsplikten skäl ikke ophøre før det 15. år og normalt
ikke vare ved efter det 18. år. Til moren skäl faren betale bi*
drag i 6 uker før og 6 uker efter fødselen; ved bidragsansettelsen
skäl der tas hensyn til utgiftene ved forløsningen. Forøvrig har
loven ingen nærmere regler om hvor store bidragene bør være.
Efter oplysninger innhentet i 1919 settes i Stockholm bidragene til
barnet i almindelighet til 30—35 kr. måneden og til moren 2 kr. da*
gen. I Malmö synes 25 kr. måneden til barnet å være al*
mindelig.
Foranstående översikt viser, at de ugifte mødre i Norge er
adskillig ugunstigere stillet i processuell henseende, når de vil
søke bidrag av personer i Danmark og særlig i Sverige, enn
mødre i Sverige og Danmark som søker bidrag av personer i
Norge. Og denne ulikhet har ikke bare teoretisk betydning.
Det er ikke så få av de ugifte mødre — især i grensetraktene til
Sverige og i kystbyene — som blir uten bidrag, fordi den opgivne
far er reist til Sverige eller Danmark. De fleste ugifte fedre til*
hører jo det befolkningslag, som det ikke volder så stor ulempe
eller bekymring å forlegge sin bopel til et av nabolandene,
især om vedkommende selv er svensk eller dansk undersått.
Besværlighetene ved å føre søksmål av denne art i utlandet,
usikkerheten med hensyn til utfallet og vanskelighetene med
den senere inndrivelse vil ofte være så store, at man ikke inn*
låter sig på affæren. Meget vilde være vunnet — både for
mødrene og deres barn og for de offentlige myndigheter — om
der kunde istandbringes en overenskomst om lettelser i bidrags*
inndrivelsen landene imellem, f. eks. således at bidragsplikt
fastslått overensstemmende med det ene lands lovgivning skal
!) Hverken i disse eller andre slags saker betaler saksøkeren ånnen avgift
enn «protokollslösen», og uformuende saksøkere slipper for avgift. Efter
civilprocesskonvensjonen av 17. juli 1905 art. 20 har norske undersaatter
samme adgang til fri rettshjelp i Sverige som svenske.
141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
