- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Tredie række : Sjette bind /
23

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det romerske colonats udvikling. 23 i indskriften fra Gasr Mezuar en anden afgift paa 1 5)01. Ogsaa i en indskrift fra Henchir Sidi-Ben Hamida nævnes en saadan afgift (Revue arch. 24 (1894) p. 411). Men begge disse indskrifter er for fragmentariske til, at man før slutte noget om disse afgifters natur. At de senere coloners afgifter ofte svaredes in natura, kjendte man til fra lovtekste ^. Ved siden af disse afgifter stod det colonerne paahvilende pligtarbeide. Her giver indskrifterne os nye og særdeles værdifulde oplysninger paa et omraade, der før var saa omtrent ukjendt; dette gjælder ikke blot det mere specielle tilfælde, driften paa de keiserlige godser, men colonatet i sin almindelighed. Man har hidtil vidst omtrent intet om pligtarbeide fra colonernes side, saa Savigny (Verm. Schr. 2 p. 37) har kunnet udtale: «Davon dass sie (die Colonen) Dienste auf dem herrschaftlichen Gut geleistet hätten, findet sich keine Erwähnung.» Det bedre indblik, man nu faar i dette forhold, bygger atter en bro over fra colonatet og dermed beslegtede forhold til det middelalderske servage og livegenskab med dets sterkt udprægede tendens til pligtarbeide. Ganske uden hentydning til saadant pligtarbeide er dog den tidligere kjendte litteratur ikke; men disse hentydninger har man hidtil ikke rigtig kunnet forstaa. Udtrykket operae i betydning af colonernes dagsverk paa hovedgaarden findes i en forordning af keiser Valentinian, aar 371°. Forstaaelig bliver nu ogsaa en lovtekst, som Mommsen (Hermes 15 p. 406) henfører hid*; her er tale om, at conductor skal overlevere ' C. 1. L. VIII 14428: «frumenti de commune re m. C. modios singulos modios praestare.» Cnf. Schulten, Hermes 29 p. 205. ? Valentinian og andre Cod. Just. XI 48, 5: «Domini praediorum id quod terra praestat accipiant, pecuniam non requirant, quam rustici optare non audent, nisi consuetudo praedii hoc exigat.» Cod. Just. XI 48,20, 2: «Sin autem reditus non in auro sed in speciebus inferuntur, vel in totum vel ex parte.» Med specielt hensyn paa Africa forordner Konstantin Cod. Th. XI 16, 1: «Patrimoniales fundos extraordinariis oneribus ...fatigari non convenit, cum eosdem et auri speciem et frumenti plurimum modum constet persolvere.» 3 Cod. Just. XI 53, 1: Her tales om dem, der tager mod flygtende coloner: «maneat eos poena ...tam in redhibitione operarum et damni, quod locis quae deseruerant factum est, quam multae cuius modum in auctoritate iudicis collocamus.» * Cod. Th. V 14, 4 = Cod. J. XI 66, 2: «Certum habeant, quod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 17 00:22:07 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r6/0035.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free