- Project Runeberg -  Nordisk tidskrift for filologi (og pædagogik) / Tredie række : Sjette bind /
26

(1874-1922)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

26 A. Ræder: de fleste andre kommuners, kunde byraadet kræve 5 dages pligtarbeide per aar af hver voksen borger, foruden fremmøde med forspand i 3 dage; dette arbeide gik til vedligeholdelse af mure etc. Til dette pligtarbeide, som borgerne skyldte sin kommune, sigter ogsaa Frontin’, naar han taler om, at kommunerne ofte laa i strid med de ekstraterritoriale saltus og søgte at drage disse ind under sig; en af de rettigheder de søgte at vinde var at kunne paalægge vedkommende saltus s coloner pligtarbeide ligeoverfor kommunen ved transporter og lignende. Det var saaledes i det offentliges interesse, at kommunerne krævede pligtarbeide af borgerne. I analogi med disse forhold inden kommunerne forklarer Mommsen (Hermes 15 p. 407) colonernes pligtarbeide paa de keiserlige saltus: «Die burunitanischen Pächter gehörten zu keiner Stadtgemeinde; also leisteten sie analogen Dienst ihrem Gutsherrn.» Det samme gjør Esmein (Mélanges p. 316): «Un premier signe relevateur c'est la corvée, qui partout et toujours est imposé par autorité publique ou associé au servage.» Det er vel heller ikke tvil om, at vedkommende saltus’s kommunale karakter har været medvirkende aarsag til pligtarbeidets udvikling inden dens grænser ligesom til colonatets udvikling i. sin almindelighed. De nævnte befæstningsverker, templer, flere økonomibygninger etc. var «publicis usibus», d. v. s. stod til hele godsbefolkningens disposition, som indskriften fra Gasr Mezuar udtrykker sig”. Men det er dog tvilsomt, om Esmeins paastaand lader sig opretholde i sin hele almindelighed. I Norge har man f. eks. en meget udbredt form af pligtarbeide, nemlig hos husmændene, der neppe kan siges hverken at have sin oprindelse i noget arbeide til det offentlige eller at bunde i gammel trældom. I Africa synes pligtarbeidet at have eksisteret ogsaa paa de private saltus. Naar f. eks. Numidius actor opførte taarne til godsets forsvar?, τ Frontin p. 53: «Tum res publicae controversias de iure territorii solent movere, quod aut indicere munera dicant oportere in ea parte soli aut licere tironem ex vico aut vecturas aut copias devehendas indicere eis locis, quae loca res publicae adserere conantur » ? C. I. L. VIII 14428 frag I 12: « ..tabernae publicis usibus.» 3 C. I. L. VIII 8209: In his praediis Caeciliae Maximae C. f. turres salutem saltus eiusdem dominae meae constituit Numidius servus actor.» A πο i Ν e ΒΦ ΤΠ

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jun 17 00:22:07 2026 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordfilol/3r6/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free