Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14
1857. Herklots. Umbellularia grønlandica. Notices p.
s. ä l’étude des Polypiers nageurs ou
Pennatu-lides.
1869. Ricliiardi. Umbellularia grønlandica. Monografia
della Famiglia del Pennatularii, pag. 103.
1870. Gray. Umbellula grønlandica. Catalogue of Sea-
Pens or Pennatularidæ, pag. 39.
1872. Kölliker. Umbellularia grønlandica.
Anatomisch-systematische Beschreibung der Alcyonarien,
pag. 381.
1874. Lindahl. XJmbéllula encriniis. Umbellulu miniacea.
Umbellula pallida. Om Pennatulidslægtet
Umbellula. Cuvier. Kungl. Svenska Yetenskaps
Akademiens Handlingar, B. 13, No. 3.
1874. Kölliker. Umbelhda Lindahlii. Die Pennatulide
Umbellula unci zwei neiie Typen der
Alcyonarien. Festschrift zur Feier des
Fiinfundzwansig-jiihrigen Bestehens der Physicalisch-Medicinischen
Gesellschaft in Wiirzburg, pag. 11.
1878. Marenzeller. Umbelhda encriniis. Die
Coelenter-aten, Ecliinodermen und Würmer der k. k.
ost.-ung. Nordpol-Expedition. Denkschriften der
kaiserlichen Akademie der Wissenschaften, 35
B.. pag. 377.
1880. Kölliker. Umbelhda magni flora? Report on the
Scientific Results of the Voyage of H. M. S.
Challenger during the Years 1873—76.
Zoology, Vol. I, Part II. Report on the
Pennatulida. pag. 24,Pl. XI, fig. 41—42.
Umbellula encriniis blev som bekjendt først funden
af Grønlandsfareren Adrians 1753 paa 79° N. Br. og 80
engelske Mile fra Grønland paa en Dybde af 236 Favne.
Han fandt 2 Exemplarer, som han lod tørre, og hvoraf
det ene var 1785""", det andet 1287mnl langt. Det største
Exemplar har Englænderen Ellis beskrevet under Navnet
„Clu-sterpolype", og det andet, mindre er beskrevet af Tyskeren
Christopher Mylius under Navn af „Zoophytum
grønlandi-cum". Begge Exemplarer ere sporløst forsvundne, og
Beskrivelserne ere, som man vel kan vide. yderst
ufuldstændige.
Mere end hundrede Aar hengik, uden at denne
høist mærkværdige Slægt gjenfandtes; først 1871 blev
atter to Exemplarer, henhørende til denne Slægt, fundne
af den svenske Expedition til Grønland og Newfoundland.
Disse Exemplarer, der opbevares i Stockholms zoologiske
Rigsmuseuni, ere beskrevne af Dr. Josva Lindahl som to
nye Arter, nemlig Umbellula miniacea og -pallida, hvilke
skulle være forskjellige fra Umbelhda encriniis. Paa den
østerrigs-ungarske Nordhavsexpedition i Aarene 1872—74
erholdtes et Exemplar af Umbelhda, der blev tegnet af
Julius Payer, og som i en formindsket Maalestok findes
1857. Herklots. Umbellularia grønlandica. Notices p.
s. li l’étude des Polypiers nageurs ou
Pennatul-ides.
1869. Richiardi. Umbellularia grønlandica. Monografia
della Famiglia del Pennatularii, pag. 103.
1870. Gray. Umbelhda grønlandica. Catalogue ol’ Sen-
Pens or Pennatularidæ, pag. 39.
1872. Kölliker. Umbellularia grønlandica.
Anatomisch-systematische Beschreibung der Alcyonarien,
pag. 381.
1874. Lindahl. Umbellula encriniis. Umbellula miniacea.
Umbellula pallida. Om Pennatulidslægtet
Umbellula. Cuvier. Kungl. Svenska Vetenskaps
Akademiens Handlingar, B. 13, No. 3.
1874. Kölliker. Umbelhda Lindahlii. Die Pennatulide
Umbellula und zwei neue Typen der
Alcyonarien. Festschrift zur Feier des
Fiinfundzwanzig-jährigen Bestehens derPhvsicalisch-Medicinischen
Gesellschaft in Wiirzburg, pag. 11.
1878. Marenzeller. Umbelhda encrinus. Die
Coelenter-aten, Echinodermen und Würmer der k. k.
øst.-ung. Nordpol-Expedition. Denkschriften der
kaiserlichen Akademie der Wissenschaften, 35
B.. pag. 377.
1880. Kölliker. Umbellula mcignißora? Report on the
Scientific Results of the Voyage of H. M. S.
„Challenger" during the years 1873—76.
Zoology Vol. I, Part II. Report on the
Pennatulida, pag. 24, Pl. XI, figs. 41—42.
Umbellula encrinus, was, as we know, first discovered
by the Greenland voyager Adrians in 1753; in 97° N. L.;
and 80 English miles from Greenland, at a deepth of 236
fathoms. He found two specimens, which he dried; and
one of these was 1785""" long, whilst, the other was 1287"""
long. The Englishman, Ellis, has described tin« largest
specimen under the designation „Clusterpolype"; and the
smaller specimen, is described by the German, Christopher
Mylius, under the designation „Zoophytum grønlandicum".
Both specimens have disappeared, without a trace of them
being left; and, as may well be supposed, the descriptions
of them are extremely incomplete.
More than a century elapsed, before this very
remarkable genus was rediscovered. Not till 1871, were two
specimens pertaining to this genus, again discovered, by
the Swedish Expedition to Greenland and Newfoundland.
These specimens are preserved in the National Zoological
Museum at Stockholm; and are described by Dr. Josva
Lindahl, as two new species, viz. Umbelhda miniacea, and
pallida, which were supposed to differ from Umbellula
encrinus. During the Austro-Hungarian North Polar
Expedition in 1872—74; one specimen of Umbellula was
obtained, which was sketched by Julius Payer, and is to be
found illustrated on a reduced scale, in his Journal of the
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
