Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
115
De 3 følgende Par (Pig. 21) forestiller ægte
Rospira-tionsorganer og har derfor Endepladerne stærkt udviklede,
elliptiske og af membranøs Struktur, uden tydelige
Rand-børster. Bugge Plader er omtrent af ens Størrelse; men
den ydre er ved en tydelig Tværsutur delt i 2 Segmenter,
et kortere basalt og et længere terminalt, næsten af
lancet-dannet Form.
De klapformige Halevedhæng (se Fig. 2 og 17) er af
en lignende Bygning som hos Arcturus og ligeledes ved
Enden forsynede med 2 tilspidsede Grene eller Plader,
hvoraf dog den ene er særdeles liden og fuldstændig dækket
af den anden (se Fig. 23).
Hannerne skiller sig kun lidet i sit Ydre fra Hunnerne.
I Følernes Bygning er heller ikke nogen væsentlig
Forskjel at bemærke.
De ydre Kjønsvedhæng udgaar (se Fig. 17) som hos
Arcturus fra Yentralsiden af lste Bagkropssegment imellem
Roden af de tilsvarende Buglemmer. De danner (Fig. 18)
2 korte, koniske, noget indboiede og i Midten
sammenstødende Fortsatser, paa hvis stumpt tilrundede Ende
Aab-ningen for vas deferens er beliggende.
Af Bagkroppens Bugleinnier er 2det Par (Fig. 21)
eiendommeligt modificeret, idet der til Basis af den indre
Plade er fæstet et særdeles langt og smalt, stiletformigt
Vedhæng, der næsten rækker til Spidsen af Endesegmentet
og i normal Tilstand ligger tæt op mod det tilsvarende
paa den anden Side (se Fig. 17).
Legemets Farve er hos begge Kjøn ensformig skidden
graalig, omtrent som det Mudder, hvori Dyret færdes. Af
nogen tydelige Pigmentafleiringer var intetsomhelst Spor at
bemærke paa de nylig indfangede Exemplarer.
Længden af de største Exemplarer gaar op til 50""",
og den staar saaledes neppe tilbage for Gl. Sal/itu i Størrelse.
Forekomst og Udbredning. Exemplarer af denne Art
er tagne paa 5 forskjellige Stationer, alle tilhørende den
kolde Area, Dybden fra 1081 til 1710 Favne.
Dens fen" Tiden bekjente Udbredningsfelt er herefter
den dybe Havdal mellem Norge, Beeren Eiland og
Spitsbergen paa den ene Side, og Island, Jan Maven og
Grønland paa den anden, fra den 63de til den 78de Bredegrad.
I den østlige Del af Ishavet synes den derimod ikke at
forekomme. Her representeres den af den nærstaaende Ol.
Sabini, som efter Stuxberg her er overordentlig talrig og
som ogsaa under vor Expedition blev taget i et enkelt
Exemplar i Havet mellem Beeren Eiland og Novaja Seinlja.
The 3 succeeding pairs (fig. 21) represent true
respiratory organs, and have, therefore, the terminal plates
very fully developed, of an elliptic fonn and membranous
structure, withount ay distinctly obvious marginal bristles.
Both plates are well-nigh uniform in size; but the outer is
divided by a distinct transverse suture into 2 segments, a
shorter basal segment and a longer terminal one, the
latter almost lanceolate in form.
The valvular caudal appendages (see figs. 2, 17)
exhibit a similar structure to those in Arcturus, and are, in
like manner, furnished at the extremity with 2 pointed
branches or plates, of which, however, one is exceedingly
small and completely overlapped by the other (see fig. 23).
The males differ but little in their outer habitus from
the. females.
In the structure of the antennæ, too, no essential
difference cail be detected.
The outer sexual appendices proceed (see fig. 17). as
in Arcturus, from the ventral side of the 1st abdominal
segment, between the bases of the corresponding pleopoda.
They constitute (fig. 18) 2 short, conical, somewhat
incurving and, in the middle, contiguous projections, on the
obtusely rounded extremities of which is located the opening
for the vas deferens.
Of the abdominal limbs, the 2nd pair (fig. 21) has a
peculiarly modified form, to the base of the inner plate
being attached an exceedingly long and slender, styliform
appendix, reaching almost to the extremity of the terminal
segment, and generally lying close up to the corresponding
appendix on the opposite side (see fig. 17).
Colour of the body in both sexes a uniform dirty
grey, very nearly the same as that of the mud through
which the animal moves. Of any distinct deposits of
pigment, no trace whatever could be detected in the recent
specimens.
Length of the largest examples reaching 50"""; and
hence, in point of size, it about ranks with Gl. Sabini.
Occurrence and Distribution. — Specimens of this
species were taken at 5 different Stations, all in the cold
area; depth ranging from 1081 to 1710’fathoms.
The extent of its distribution, as known at present,
comprises accordingly the deep ocean tract between Norway.
Beeren Eiland, and Spitzbergen on the one side, and
lee-land, Jan Mayen and Greenland on the other, from the
63rd to the 78th parallel of latitude. In the eastern part
of the Polar Sea, it would not, on the other hand, appear
to occur. Throughout this region the species is represented
by the approximating form Gl. Salini, which, according to
Stuxberg, is remarkably abundant here, and which, on the
Norwegian Expedition too, was met with, a single specimen
having been taken in the sea extending between Beeren
Eiland and Novaja Zeinlja.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>