Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
249
Skjoldene er forholdsvis lirede, med Lateralranden
kortere end de øvrige, og det apicale Hjorne uddraget til
et skarpt næbformigt Fremspring, der rager ud over
Tergal-stykkernes Basalrand.
De øvre Sidestykker er kjendeligt smalere end
Skjoldene og af skjiev. næsten rhomboidal Form, med en tydelig
subcentral Umbo.
Af Basalstykkerne udmærker de dorsale sig ved en
ganske usædvanlig Form, idet de til hver Side af Kjolens
basale Parti bæver sig i Form af en hornlignende
opad-bøiet Fortsats, hvad der har givet Anledning til
Artsbe-nævnelsen (se ogsaa Fig. 10). De er ligesom de 2 øvrige
Basalstykker forsynede med særdeles tydelige radierende
Linier. De midterste Basalstykker ligner i sin Form mest
samme hos Sc. Strømii, men skiller sig derved, at de i
Midten danner en stærkt fremspringende umboforinig
For-hoining. De ventrale Basalstykker er meget mindre end
de øvrige og afsmalnes kileforniigt mod Rostrum.
Dette sidste er (se Fig. 9) meget lidet og
rudimentært, neppe længere end bredt, og næsten rudeformigt, mest
lignende i sin Form samme hos Sc. vulgare.
Stilken er kort. kun lidet mere end halvt saa lang
som Capitulum og stærkt indknebet ved Basis. Den viser
en fuldkommen lignende stærk Boining som hos Sc. Strømii
og har ell lignende tæt Beklædning of store regelmæssige
og taglagte Kalkskjel.
Den ydre Beklædningsmembran er som hos Se. Strømii
og angustum ganske glat. uden Smaapigge.
Farven er hvid med orangefarvede gjennemskinnende
Æggestokke.
Længden af de største Exemplarer er 11""".
Forekomst. Eu Del Exemplarer af denne Alt
erholdtes under Expeditionen paa 3 forskjellige Stationer.
Af disse ligger den ene (Ståt. 124) i Havet V af
Nordlands-kysten. dell anden (Ståt. 267) i Østhavet og den 3die (Ståt.
359) V af Spitsbergen; Dybden fra 148 til 416 Favne. 2
af Stationerne tilhører den kolde Area og den 3die ligger
paa Grændsen af samme. Exemplarerne fandtes fæstede
til Hydroider og Polyzoer.
The shields are comparatively broad, with the lateral
margin shorter than the others and the apical corner
produced to a sharp rostral projection, jutting over the basal
margin of the tergal segments.
The upper lateral segments are appreciably smaller
than the shields, and oblique, almost rhomboidal, in form,
with a distinct, subcentral umbo.
Of the basal segments, the dorsal present a most
unusual aspect, rising, as they do, from either side of the
basal portion of the keel as corniform, upcurving probations,
— a character that suggested the specific designation (see
too fig. 1(1). They are marked, in common with the 2
remaining basal segments, by exceedingly distinct radiating
lines. Tile median basal segments exhibit in their form
greatest resemblance to those of Sc. Strømii, but differ by
forming in the middle a strongly projecting umbo-sliaped
prominence. The ventral basal segments are much smaller
than the others, and taper wedge-like toward the rostrum.
Tile latter (see fig. 9) is verv small, and rudimentary,
scarcely at all longer than broad, and well-nigh quadrate,
resembling most in form Sc. mdgare.
The peduncle is short, but little more than half as
long as the capitulum, and greatly constricted at the base.
It exhibits a sharp inflexion, precisely similar to that in
Sc. Strømii, and has, in common with that form, a dense
covering of large, regular, imbricate calcareous scales.
The outer investing membrane, as in Sc. Strømii and
Sc. angustum, is quite smooth and without spikelets.
Colour white, with the orange-coloured ovaries shining
through the integument.
Length of the largest specimens 11""".
Occurrence. — A number of examples belonging to
this species were collected on the Expedition, at 3 different
Stations. Of these Stations, one (Ståt. 124) lay ill the
tract of ocean west of the coast of Nordland, the other
(Ståt. 267) ill the Barent’s Sea, and the 3rd (Ståt. 359)
west of Spitzbergen; depth ranging from 148 to 416
fathoms. Two of the Stations were in the cold area, and the
3rd lay on the boundary. The specimens came up attached
to Hydroidæ and Polyzoa.
81. Scalpellum hamatum. G. O. Sars.
(Pl. XX, Kig. 11—13).
Scalpellum hamatum, (i. O. Sars. Crustacea et Pycnogonida nova Exp.
Norv.. No. 4fi.
Artscharakteristik. Capitulum ovalt, bredest ved Basis,
afsmalnende mod Enden, med Apex kort og beliggende
nedenfor Skallens Axe. Valvlerne tydeligt begrændsede, i sit
Dell norske Nordhavseipedition. G. O. Sars: Crustacea.
81. Scalpellum hamatum, G. O. Sars.
(Pl. XX, figs. 11 — 13).
Scalpellum hamatum, (i. O. Sars. Crustacea et Pycnogonida nova Exp.
Norv.. No. Jli.
Specific Character. — Capitulum oval. broadest at
base, tapering toward extremity, with apex short and
placed below axis of shell. Valves distinctly defined, in
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
