Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSEN
ikke få annet inn i mitt hode enn at dette måtte
være en forholdsvis lett utførlig av de månge
opgaver, forskningen i de polare land for tiden
stiller».
Den endelige plan for Grønlands-ferden har
Nansen fremstillet i en artikkel i «Naturen» for
januar 1888. Han gjennemgår de forsøk som
tidligere har vært gjort på å trenge gjennem
Grønlands indre, men som ikke var blitt til mere enn
høist en fremtrengen gjennem isens rand-zone,
bortsett fra den rekognosering som Nordenskjølds
to lapper hadde gjort. Man hadde meget uklare
forestillinger om Grønlands indre. Mange mente
at det her gjennemgående var fritt for is, og at
temperaturen var forholdsvis høi. Der blev endog
talt om oaser. Også Nordenskjöld blev stående
ved den opfatning at Grønlands indre foren
vesent-lig del var isfri, og at den sne og is som hans lapper
hadde fart over, bare dannet et belte tvers over
landet. Nordenskjöld hadde en meget sindrig
teori som skulde forklare dette. Nansen trodde
ikke på det og sier: «Det nytter ikke å forsøke på
å regne og spekulere sig til hvorledes Grønland er
bygget i det indre; det er en empirismens tid vi
lever i, la oss derfor først se\ ofte nok har en eneste
liten iakttagelse kastet et helt system av dogmer og
teorier overende. Å løse spørsmålene angående
Grønlands istid kan der neppe være tale om ved en
ekspedisjon som den påtenkte; det vilde også ligge
langt utenfor forfatterens evner og opgaver. Hvad
jeg håper, er i vesentlig del å kunne befordre vårt
kjenskap til Grønlands indre og bringe geologene
et fond av iakttagelser, som i mange retninger vil
være av største interesse. Jeg vil befare
innlands-isen fra den side av Grønland, hvor ennu ingen
europeisk fot har betrådt den, vil iaktta isens
beskaffenhet på denne side, måle dens stigning mot
det indre, finne vannskillet, måle de aldeles
ukjente høider, måle fallet i det indre mot
vestkysten etc. etc. Men ikke blot for geologene vil
Grønlands indre være av interesse. For
meteorologene vil iakttagelser over klimatet, måling av
temperatur, fuktighet, vinn og vinnretninger,
oplysninger om nedbør og skydannelser på disse
uhyre sne- og ismarker være av stor betydning.
Der hersker her forhold som er så rent forskjellige
fra forholdene i de egne hvorfra man regelmessig
får observasjoner. . . . Ennvidere kan der
muligens, hvis været er gunstig, bli anledning til å
gjøre magnetiske observasjoner, f. eks. bestemme
misvisningen. . . . En ting som jeg akter å öfre
opmerksomhet, og som er av stor videnskapelig
interesse, er forekomsten og utbredeisen av det
siam (kryokonit) som finnes utbredt sannsynligvis
over hele innlandets sne- og ismarker. Dette siam,
som friherre Nordenskjöld har undersøkt, og som
han mener for en vesentlig del er av kosmisk
oprindelse, og som danner en av grunnpillene i hans
åndrike teori om den kosmiske oprindelse av
betydelige lag i vår jordskorpe.» — Nansen vilde
gå fra øst mot vest, gjøre en retrett nesten umulig,
men en marsj frem mot målet — den bebodde
vestkyst — så meget mere stimulerende.
Fridtjof Nansen fikk i alt vesentlig gjennemført
sin plan på den eventyrlige ferd med de 5
ledsagere. Ekspedisjonen fulgte med selfangeren
«Jason» fra Island ut i Danmarkstredet. Planen
var å søke å komme til Sermilikfjorden for derfra
å begynne vandringen gjennem Grønlands indre.
Den 17. juli 1888 var «Jason» så nær kysten ved
Sermilikfjorden at Nansen og hans feller gikk i
to båter for å forsere det smale drivisbelte. Da de
hadde arbeidet sig et stykke inn i isen, blev denne
presset sammen så det var ikke rå å komme videre
med båtene. Strømmen gikk med sterk fart
sydover, og ekspedisjonen måtte under adskillige
vanskeligheter og farer i 10 dager følge med
drivisen før denne slaknet så meget at de kunde komme
løs og ro inn til kysten. Da var de imidlertid
kommet langt sønnenfor det sted hvor Nansen
hadde tenkt å starte, samtidig som de var blitt
meget forsinket, og det led betenkelig med tiden.
Det er et karakteristisk og imponerende trekk
hos Nansen at han ikke gav sig, men straks begynte
å ro nordover. De slet sig frem helt til 10. august
da de kom til Umivikfjorden. Da hadde de vunnet
igjen det meste av det de hadde tapt på isdriften.
For at ferden videre kunde lykkes, og deltagerne
gjøre sig håp om å nå vel frem til vestkysten, var
det nødvendig å bevege sig så raskt som mulig,
8
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
