Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen av Björn Helland-Hansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRI DTJ OF NANSEN
og der kunde ikke gjøres undersøkeiser som måtte
kreve en betydelig stans i fremrykkingen. Men
allerede det som kunde iakttas under ferden hadde
en stor videnskapelig interesse, og det var tross
den knappe tid et meget betydningsfullt
iakttagel-sesmateriale som blev bragt hjem fra den 6 ukers
vandring over til Ameralikfjorden i nærheten av
Godthåb på Vestkysten.
Når man er opmerksom på hvor lite rede man
hadde på forholdene i Grønlands indre før denne
ferd, forstår man at det er rigtig hvad professor
Brøgger har fremholdt: det store hovedresultat i
videnskapelig henseende av Nansens
Grønlands-ekspedisjon er, at den har vist at Grønland er et
isdekket land som gir oss et temmelig nøiagtig
billede av forholdene i Nord-Europa (navnlig
Skandinavien) og Nord-Amerika under den store
istid, dette i jordens historie så viktige avsnitt.
Denne ferd gav oplysninger om månge forhold
som nu er undersøkt videre, men den gang var
ukjente. Fridtjof Nansen opdaget i virkeligheten
at Grønlands indre danner en kuldepol som har
den største betydning for de meteorologiske
forhold over store deler av den nordlige halvkule.
Han beskrev formen og beskaffenheten av den
veldige isbre (det høieste punkt ekspedisjonen
passerte lå mere enn 2700 meter over havet). Han
viste at nunatakkene bare fantes i randzonene og
forklarte betydningen av dem for bevegelsene i
breen. De meteorologiske observasjoner gav i
flere henseender meget viktige resultater. Der
blev gjort magnetiske målinger av betydning. Der
kunde ikke påvises kosmisk «slam» på selve
inn-landsisen; i randzonene var der støv som skyldtes
vinddrift fra de snebare kyst-strøk.
Da Fridtjof Nansen og hans fem djerve
ledsagere vendte hjem til Norge i 1889, blev de
gjen-stand for den største beundring og hyldest. Alle
var klar over at det var en glimrende
sportspresta-sjon, og som sådan blev denne ferd vurdert, men
det store publikum forstod neppe at det var noe
meget mere enn det. Det var for Nansen ikke
vesentlig et spørsmål om sportslige ydelser, men
om et bevisst og alvorlig arbeide for å løse
forsknings-opgaver av virkelig betydning. De sports-
lige ferdigheter var bare et hjelpemiddel for
viden-skapelige formål. Man kan endog si at det at
Fridtjof Nansen var en så dyktig idrettsmann har
fordunklet hans anseelse som videnskapsmann
hos almenheten. Man har, som rimelig kan være,
hatt vanskelig for å forstå at de åndelige og
legemlige evner og ydelser i den grad har kunnet forenes
hos ett menneske, som tilfellet var hos ham. Dette
gjelder bedømmelsen både av Grønlands-ferden
og «Fram»-ferden.
Da Nansen kom hjem fra Grønland i 1889, blev
han konservator ved universitetet i Oslo, men han
gikk straks igang med å forberede den neste store
arktiske forskningsreise. Allerede i begynnelsen
av 1890 fremla han planen for
nordpol-ekspedi-sj onen i et foredrag i det norske geografiske selskap.
Fremstillingen var meget vel gjennemarbeidet, og
dokumentasjonen grundig. Men han hadde også
i 5-6 år stadig hatt denne plan i tankene. I
november 1884 holdt professor Mohn i
Videnskapsaka-demiet i Oslo et foredrag om funnet av
»Jeannette»-sakene ved Julianehåb, og hevdet at de
sannsyn-ligvis måtte være drevet fra de Nysibiriske øer med
en strøm som gikk tvers over Polhavet og fortsatte
i den Ostgrønlandske polarstrøm. Mohn
offent-liggjorde sitt foredrag i «Morgenbladet», og der
fikk Nansen se det. Han drog straks den slutning,
at det då også måtte kunne gå an å komme gjennem
polaregnene med et skib som drev sammen med
isen. Han satte sig nøie inn i saken, og jo mere han
arbeidet med den dess mere overbevist blev han
om eksistensen av en slik strøm, og at det vilde
være mulig å bygge et fartøi av en slik form og
styrke at det kunde tåle is-skruingene. Det
eks-pedisjons-tekniske tok han som et videnskapelig
problem. Hvad fartøiet angikk, førte det til
kon-struksjonen av «Fram», men også i mange andre
henseender forberedte han sig med videnskapelig
grundighet. Han studerte f. eks. friksjonen
mellem sneen og forskjellige tre- og metallsorter ved
forskjellige temperaturer av hensyn til fremkomst
med ski og kjelker. I samarbeide med professor
Torup behandlet han det betydningsfulle
spørsmål om provianten på en måte som førte til ypper-
IO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
