Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sol skinner over fjell av Andreas Backer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SOL SKINNER OVER FJELL
Fot. H. B. Hagemann, Oslo
Utsikt fra Hårteigen på Hardangervidda
gang reiste over Norges fjell og at han hadde
bestemt sig for å gå en liten fottur fra Finse.
Full av begeistring var han over hvad han hadde
set på reisen fra Oslo: skogene, de små skogsvann,
fossene, Holsbygdens mektige skogdalføre,
bjerke-liene ved Gjeilo og nu det første glimt av selve
høi-fjellet. Hallingskarvet kommer frem på høire side
av banen, elven går i stryk og fosser ivei, gjennem
gluggene i sneforbygningene skimtes de grønne
sprekker av Hardangerjøkelen på venstre hånd.
Naturen er vill heroppe. Men alt virker rent og
alt er så stille. Sneflekker hist og’her utover vidda,
enkelte isflak driver omkring på vannet. — Jøkelen
er klar, men borte i øst henger der skoddedriver over
Skarvet.
Her midt oppe på høifjellet, nesten i centrum av
det sydlige Norge ligger Finse, — den høiest liggende
jernbanestasjon i Norge, 1222 meter over havet. Ikke
en liten fattigslig stasjonsbygning, men en samling
av bygninger med boliger for jernbanens folk, med
staller og skur for vognmateriell. En hel liten by
med det udmerkede Finse Hotel er vokset op her
hvor der før neppe var en steinbu å se.
Tidlig om morgenen i begyndelsen av juli går vi
to opover bakken i øst for stasjon og hotel. Alle
skyer og all tåke er borte, — klarvær som^kun
høifjellet kan ha det. Ikke et menneske er å se, ikke en
lyd å høre bortset fra den dur som elven lager i
stryk nedover.
Det er ikke lenge siden solen og nordenvinnen her
sloss om makten. Nu er luften varm men frisk.
Sommeren er nokk kommet, men gresset er grågult
og innover vidda ligger der ennu store fonner av
den reneste sne. Iltert fosser Finseåen forbi oss,
vannet er iskaldt, for is og sne er dens mor.
En rype ’skremmer oss op. Vi hadde ikke set den
og vilde ikke hat tanker om å skremme den. Men det
er den som skremmer oss, fordi her er så stille at
den minste lyd får en til å lytte som til noget uvant.
Den springer mot oss, vi følger efter fordi vi kjender
dens hensikt: Den vil ha oss efter sig, og ivrig
tripper den foran oss mellem tuer og stein, mens et ganske
litet kull rypekyllinger flakser sig bortover tuene i en
ganske annen retning. Moren har fått oss långt nok
unna de små og er sikker på at vi ikke kan gjøre dem
nogen skade: fyldt av glæde over at listen lykkedes
så godt, setter den til værs og daler ned borte ved
kyllingene som den samler rundt sig.
En hauk kredser stille over oss. Den hviler på
vingene, skriker nu og da. Vi aner dens onde hensikt
men slipper å se den fange sit bytte. Mindet om
idyllen fra rypefamilien måtte ikke ødelegges ved
synet av rovfuglens griskhet. Den försvinner for oss
bak en nut og vi er igjen alene uten liv omkring oss.
Byfolk har sat navn på Hallingskarvets utløper mot
vest. Det er en topp som når op i nesten 1700 meters
høide og som gir et prektig utsyn mot den verden
av sne og fjell som ligger milevis omkring Finse.
St. Pål heter toppen nu og er mest kjendt under det
navn, men Omnsnuten skal være det oprindelige.
Rett i vest glitrer Hardangerjøkelens hele svære
kuppelmasse, nedenfor skimtes en vik av
Finsevat-net, i nord og øst ligger store sneflater som aldrig
försvinner og enkelte blåisfelter forteller om evig is.
Jeg ligger bak varden og lar den svake morgenbris
ruske i håret. Speider mot øst på en breflekk med
nogen mistenkelige steiner. Er det stein i breen eller
liv? Jo, det er nokk stein, for det rører sig ikke, men
like foran, over en annen snefonn kommer det som
vi hadde håpet å få se, men som er så sjelden i
fjellene nu: en flokk villrein.
Syv stykker hvorav to store bukker med takkete
Fra Store Skagastølstind Fot. A. Skjenneberg
88
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
