Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hakkeloven av Sigurd Hoel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAKKELOVEN
skolebarn som nettop
har forlatt skolen siste
dag før ferien. Jeg så
nøiere på den. Hvad?
Det var — det var jo
min hund, det var selve
herrens hund.
Og nu så jeg med ett
at det var noe febrilsk i
dens glede, den så sig
av og til om med et
skremt og lydig blikk,
det var som den midt i
leken ventet å få høre:
Kom her, Karo!
Men kommandoen
kom ikke.
Hvor var dens herre?
Neppe hadde j eg tenkt
tanken, så fikk jeg øie
på ham.
Han gikk et stykke foran hunden.
Men han gikk ikke alene. Han gikk ved siden av en ung dame.
Det var en nydelig ung dame. Lys i håret, brun i huden, frisk og
duftende av ungdom — på en eller annen måte minnet hun om et
duftende brød som nettop er tatt ut av ovnen, og som man uvilkaarlig
har lyst til å bite i.
Herren hadde lyst.
Det var underlig — ellers pleier man å si, at en hund tar preg av
og minner om sin herre. Men i dette øieblikk minnet herren likefrem om
hunden.
Han var kanskje ikke ellevild — han var en verdig herre. Men han
var — nu vel — meget sterkt interessert. Han var ivrig. Det strømmet
erklæringer fra ham. Men samtidig var det noe febrilsk i hans iver.
81
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
