Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De nordiske land i det internasjonale politiske samarbeid av Chr. L. Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDEN I INTERN ASJONALT SAMARBEID
utvikling, liar de lett for å samarbeide, og kan derfor optre i fellesskap
liver gang en slik fremgangsmåte er den naturligste. — De kom kanskje også
bedre forberedt til virksomheten i Forbundet enn de fleste andre nasjoner.
Denne forberedelse skjedde først i det parlamentariske miljø. Hvert år
under krigen hadde delegerte fra de interparlamentariske grupper i Danmark,
Norge og Sverige møtt til felles overlegninger, og ved hvert møte stod det
minst ett emne på dagsordenen som gjaldt det store spörsmål om en varig
internasjonal ordning for fred og internas jonalt samarbeid når krigen engang
sluttet.
Da derfor også regjeringene til slutt tok op dette sporsmål til studium,
var det en selvfølge at de politiske og parlamentariske kretser blev sterkt
representert i de komitéer som blev nedsatt for å utrede det nærmere.
Disse komitéene arbeidet sammen ved regelmessige fellesmøter og fremla
forslag, f. eks. om oprettelse av en fast internasjonal domstol, om et organisert
samarbeid for de felles internasjonale interesser gjennem en
sammenslutning av stater, med en Forsamling, et Råd og et fast Sekretariat.
Det står i sammenheng med dette forhold at de nordiske lands
delega-sjoner ved Folkeforbunds-forsamlingen helt fra første stund fikk en
sammen-setning av annen art enn de fleste andre lands. Ganske naturlig kom de
nordiske regjeringer til å velge de fleste av sine representanter blandt dem
som hadde forberedt landenes deltagelse i Forbundets arbeid, og det vilde
igjen si at det politisk-parlamentariske element kom til å bli herskende i
delegasjonene, og at de forskjellige politiske partier blev representert,
like-gyldig hvilket parti som satt i regjeringen. Helt fra først av sendte også
de nordiske land kvinner som delegerte til Forsamlingen. I de fleste andre
delegasjoner var fag-diplomatene fra først av både de fleste og iallfall de
ledende. Mer og mer er eksemplet fra Norden blitt fulgt, så at Forsamlingen
efterhvert har fått en overveiende politisk-parlamentarisk karakter, og dette
har igjen hatt sin innflytelse på selve debattene, som er blitt mer levende
og virkelighetsnære enn vanlig i rene «diplomatiske» konferanser.
Allerede ved første Forsamling, i 1920, møtte tre betydelige
personligheter fra de skandinaviske land, alle med internas jonalt navn hver på sitt
felt: Hjalmar Branting, Fridtjof Nansen og Francis Hagerup. Delegasjonene
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
