Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De nordiske land i det internasjonale politiske samarbeid av Chr. L. Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDEN I INTERN ASJONALT SAMARBEID
eksempler fra denne del av Forbundets arbeid enn det er leilighet til i
denne korte översikt.
Men den del av Forbundets virke som selvfølgelig bar størst betydning,
og som også følges med mest interesse, er dets arbeid for å «trygge folkenes
fred og sikkerliet». Ikke minst gjelder dette de nordiske land. De har en
virkelig freds-tradisjon å se tilbake på. Norge og Sverige er de eneste land
i verden som har hatt fred med alle land i over hundre år; det hjalp dem
til å kunne løse unionen i fred i 1905. Danmark har hatt ubrutt fred i
over 70 år. Delegasjonene fra de nordiske land har derfor også sett det
som sin hoved-opgave innenfor Forbundet å utbygge dets fredssikringssystem.
Dette system var ennu bare opstilt som et program i Forbundets pakt,
iallfall på meget vesentlige punkter. Rådet hadde fått i opdrag å fremlegge
forslag både om oprettelse av en fast internasjonal domstol og om en
ned-settelse av rustingene, og pakten liadde ikke heller opstilt bestemte regler
om anvendelse av voldgift. Her forelå det da store opgaver for en
plan-messig fredspolitikk.
Det lyktes for den første Forsamling å få vedtatt beslutning om og plan
for en internasjonal domstol. Francis Hagerup var ordfører for denne sak,
og svensken friherre Marks von Württemberg tok ved siden av ham
bestemmende del i arbeidet. Domstol-statuttene åpnet adgang for statene til å
binde sig til å anvende domstolen til løsning av rettslige tvister, og de
nordiske stater var blandt de første til å påta sig en sådan förpliktelse.
Det tok lengere tid før Forbundet fikk utformet nærmere regler om
anvendelse av voldgift og om forlik i ikke-rettslige tvister. Det blev først
gjort i 1928, da den såkalte General-akt blev vedtatt efter et forslag som
flere år før var blitt fremsatt av svensken Østen Undén. Også General-akten
har alle de nordiske stater sluttet sig til, således at de nu er bundet til å
løse enhver tvist med en hvilken som helst annen stat som har undertegnet
akten, ved fredelige eller rettslige midler.
Sin fredsvilje har for øvrig de nordiske stater vist i praksis: Sverige og
Finnland løste sin tvist om Älands-øene ved mellemkomst av Forbundets
Råd i 1921, og Danmark og Norge innbragte sin tvist om Øst-Grønland for
Den faste Domstol i Haag.
30
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
