Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De nordiske land i det internasjonale politiske samarbeid av Chr. L. Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDEN I INTERN ASJONALT SAMARBEID
tings død blev hans plass overtatt av Unden, som under den alvorlige
krise i 1926 om Rådets nyordning optrådte med en fasthet som vakte
almindelig beundring; det lyktes ham å hindre at også noen av de «mellemstore»
stater skulde lia fast representasjon i Rådet på samme måte som stormaktene.
Det er ikke for meget sagt at representantene for de nordiske stater har
eid sine meningers mot innenfor Forbundet; de har våget å tale åpnere og
djervere enn de fleste andre. Det falt i statsminister Joh. Ludw. Mowinckels
lodd som fungerende president for Rådet i 1933 å åpne årets Forsamling,
og han grep da ledigheten til å si noen alvorlige og inntrengende ord om
den skjebnesvangre utvikling i de storpolitiske forhold: Forbundets fallitt
overfor Japans fremstøt mot China, den stadig skarpere motsetning mellem
de europeiske stormakter, faren for at nedrustings-konferansen vilde strande.
Det var mangelen på samarbeid mellem stormaktene som svekket Forbundets
virksomhet, og som hindret det i å nå positive resultater, så det ikke blev
den ledende faktor i det mellemfolkelige liv som det var bestemt til å være.
I de siste tre år har også Danmarks representant i Rådet, utenriksminister
P. Munch, ved avgjørende leiligheter optrådt frimodig og uavhengig innenfor
Rådet, og således fortsatt den modige og selvstendige politikk innenfor
For-bundet som vi har rett til å betegne som karakteristisk for de delegerte fra
de nordiske stater.
Et engelsk ordtak sier: «Charity begins at home»: hensynsfullhet,
plikt-følelse må først øves mot de nærmeste. De nordiske folks historie forteller
om tusen år av innbyrdes kamp og gjensidig undertrykkelse. I løpet av
det siste århundre har Nordens folk lært verdien av gjensidig respekt for
hverandres egenart, og nytten av innbyrdes samarbeid. De har lært å leve
i fred med hverandre og også med andre nasjoner. Dette gir Nordens folk
en særegen stilling i det internasjonale statenes samfund.
Dette blir også almindelig anerkjent av fremmede, gjerne i beundring,
men imellem også med et lite stenk av bitterhet. «Det er lett nok for dere
fra Norden å gå sterkt inn for nedrusting,» sa en jugoslavisk politiker en
gang til mig; «var jeg nordmann, vilde jeg gjøre det samme.» Det ligger heri
en viss bebreidelse for at vi nordboer ikke tar nok hensyn til andre folks
vanskeligheter. Utvilsomt er det så at vi befinner oss i en usedvanlig heldig
35
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
