Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - På bispevisitas over Finnmarksvidda av Eivind Berggrav
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PÅ BISPEVISITAS OVER FINNMARKSVIDDA
må få lov til å være, være som en «Ding an sich». Jeg må stå overfor dem
som overfor et faktum. Dette faktum må få lov til å utfoide sig uten at
jeg for liver gang skal kunne analysere og forstå. Nettop det uforståelige
skal selv få lov til å tale. Da blir jeg nemlig ærbødig. Fordi jeg blir den
uvitende. Når så samlivet efter hvert gir mig noe av sympatien, når jeg
f. eks. ser godheten, kanskje også får et glimt av en skjebne bak en og annen
pesk, da står den uvitende «fremmede>> plutselig og ser en hel ny verden
gjennem sitt lille iakttagerapparat. Og han ser mer og mer fordi hans egne
forutsetninger er satt ut av spillet. De andres rett til å være anderledes
blir avgjørende.
Fordi det kristelige er noe som går dypere eller går mer inn til det
usigelige og det enkle, det som sjelelig er felles hos oss alle — «her er
hverken greker eller jøde, hverken mann eller kvinne» —, blir det for
en som møtes med menneskene i dette centrale og går inn i fellesskapet
med dem på dette punkt, lettere å komme til den glade oplevelse av å
være ett, enn for en blott nøitral observatør.
Hvis samene bare observeres, blir billedet av dem alltid gält. Det er
noe av det som skaper avstanden mellem dem og oss: at vi observerer dem,
d. v. s. bedømmer dem ut fra oss selv.
Meget sundt er det å sette sig inn i at også de bedømmer oss! Jeg husker
en episode som Johannes Johnson fortalte fra Madagaskar. Noen norske
og gassiske barn lekte sammen. Hvem synes dere er penest, dere eller vi?
(Hvite eller sorte?) Det gassiske svar lød: «Når dere kommer i himmelen,
blir nok dere også pene.» — Hvem stod høiest i kultur av disse to
menneskegrupper? Den ene gruppe hadde en anmassende overlegenhetsfølelse.
Den andre hadde en selvfølgelig selvvurdering og dermed også evnen til
dyp hensynsfullhet.
Slik er det også med samene. De ser på oss som teknisk og økonomisk
overlegne, men som de der er underlegne i alt vesentlig. Det er vi også.
Da Inga stod og lo og sa: Bisma, Bisma!, da var det et edelt adelsmenneske
som i sin spenstighet kjente kjærlig medfølelse med noe i retning av en
krøpling.
Ser jeg på samene ut fra deres liv og livsinnhold og livsform, da er de
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
