Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ho Konstance av Cora Sandel. Tegninger av Axel Revold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HO KONSTANCE A V CORA SANDEL
han på noe vis gått for langt mot ho Konstance denne karen, skal han få
hore meningen min, så fort han e i døren.»
Som om det kunde hjelpe.
Likevel legger fru Gabrielsen kinnet mot mannens hånd. Da hun tar
det bort igjen, er der en tåre på den. «Voi, voi, voi,» sier han Andreas og
dasker henne i ryggen: «Det står nu ikke om livet heller.»
Han Andreas —
«Jeg har hørt mig litt for,» meddeler han en dag: «Hos forbindeisene
hans her. Rent underhånden. Solid firma, efter hvad dem sier. Bilringer,
kalosjer, gummislanger — Men ka det nu med dig?»
Fru Gabrielsen er sunket sammen i stolen, all kraft ebber plutselig
aldeles ut av henne og borte.
«Sånn får du ikke ta det,» sier han Andreas og er streng: «Det mangler
bare du går og blir dårlig. Ka du vinn med det?»
Ovenpå sitter ho Konstance og leser til artium og skal op i matematikk
skriftlig til uken. Ved måltidene er hun kold og klar i stemmen, grei og
knapp i sine uttalelser. To brev har hun fått alt, østfra. Hun gikk ut og
møtte postbudet og kom bærende hjem med dem. Rolig og uanfektet.
Peder og ongan vet ingenting ennu, gudskjelov for det. De hadde vel
spurt en ihjel.
Utenfor ligger den evindelige våren. Som noe avlagt, noe som bare høver
ungdommen.
Til konfirmasjonen hadde fru Gabrielsen tenkt å tale med ho Konstance.
Det blev ingen konfirmasjon.
Ho Konstance erklærte at ikke var liun sentimental og ikke hykkelsk.
Flink og uangripelig som hun ellers var, fikk det være. Andre slapp. Sånn
er det nu nutildags.
Siden —
Fru Gabrielsen har da sittet lier om kveldene, ventet og strikket når
lio Konstance var ute, tenkt at nå kunde det høve —
Har sittet og ordnet ordene om og om igjen: Det er en ting, jeg må si
dig Konstance–
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
