Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Foreningene Norden og deres virksomhet av Henry N. Bache
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORENINGENE NORDEN OG DERES VIRKSOMHET
Hos de kvinner og menn som deltok i det samarbeide som her er berørt, og i det
nordiske samarbeide som fant sted også på andre områder, kom den tanke mer og
mer frem at det burde skapes særskilte organisasjoner til fortsettelse og utvidelse
av samarbeidet. I særlig grad var de personer som hadde hatt å gjøre med den
interskandinaviske vareutveksling, interessert for tanken.
Men samtidig arbeidet dr. C. I. Heerfordt, en kjent øienlæge i Roskilde, gjennem
tale og skrift for å få i stand en fast nordisk sammenslutning. Han reiste rundt
så vel i Norge og Sverige som i Danmark og la sin plan om en nordisk organisasjon
frem for fremtredende personer på de forskjellige områder. På mange hold vant
tanken tilslutning; for de fleste veide dog betenkelighetene tyngre. Det hadde kanskje
særlig sin grunn i at dr. Heerfordt i første rekke tok sikte på en nordisk
felles-organisasjon til vern om de nordiske folks felles interesser utad.
Ved årsskiftet 1917—1918 blev spørsmålet drøftet i en krets av svenske kvinner
og menn. De fleste av dem var direkte eller indirekte underrettet om dr. Heerfordts
idéer, og de hadde også stått det utenrikspolitiske og handelspolitiske samarbeide
under krigen nær. Grunnlinjene for en organisasjon blev nu trukket op: Man tenkte
sig tre foreninger, én i hvert land, som med fullt bevart selvstendighet skulde arbeide
for det felles formål. Efter gitt opdrag reiste den tidligere svenske finansminister,
kammarrättsrådet Conrad Carleson og professor Eli F. Heckscher til København og
Oslo, hvor de søkte forbindelse med representative menn og kvinner i Danmark og
Norge. Tanken vant sterk tilslutning, og komitéer blev nedsatt i alle tre land for å
sette den ut i livet. De ledende svenske menn i arbeidet var kammarrättsrådet
Conrad Carleson, professor Eli Heckscher og justitierådet A. Borgström. I Danmark
var det ingeniør Alexander Foss, professor Aage Friis og statsminister Niels
Neergaard. I Norge lå saken fremfor alt i daværende stortingspresident Joh. Ludw.
Mowinckels hånd.
Det var for alle dem som tok del i det forberedende arbeide, en selvfølgelig
for-utsetning at de planlagte foreninger måtte bygge sin virksomhet på prinsippet om
de nordiske folks fulle selvstendighet og på nøie hensyntagen til deres særinteresser.
Men for øvrig lå det i sakens natur at bestrebelser av delvis forskjellig art møttes i
disse planer, og at meningene om det fremtidige arbeide vek av fra hverandre.
Det felles program som danske, norske og svenske delegerte blev enige om på
et møte i København i september 1918, blev ikke bundet til noen enkelt av de
retningslinjer som var fremme under den forberedende diskusjon. Man fant at de
forskjellige ønsker hadde sin naturlige plass i det arbeide som foreningene skulde
fremme. Programmet blev den 24. februar 1919 sendt ut i form av et oprop til
almenheten. Siste del av opropet, som senere blev den felles § 1 i foreningenes
lover, lød slik:
231
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
