Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tale på Nordens dag av Eivind Berggrav
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tale på Nordens dag
fanebærere. Men det er skjedd noe med de fem folk som har korsmerkede
nasjonalbanner.
«Gud gjør alle ting nye,» sier skriften. Er ikke selve Nordens omskapelse
en forjettelse for verden? Skulde da vi være pessimister Overfor andre folks
skjebne, vi fem som har oplevd hvad der kan skje?
Ifølge denne verdens klokskap er der jo all grunn til å være pessimister,
— like så god grunn som det var i tidligere århundrer til å se sort på Nordens
folk og deres fremtid. Men det har åpenbaret sig en kraft i vår historie.
Sterkere enn all fornuft og all pessimisme. Vi har ikke noe mer samlende
uttrykk for denne kraft enn det ord fra livets herre som vi nyss hørte:
Se, jeg gjør alle ting nye.
Det forkjærte ved oss mennesker er dette, at mens Gud gjør alle ting
nye, så gjør vi alle ting gamle. Hver ny dag blir gammel allerede før den
får begynt, fordi vi selv er fylt av gammelhet. Om jeg er aldri så ung, så
kan allikevel en ny dag være gammel fra starten av, fordi jeg selv, straks
jeg slår øinene op, fyller den med gamle ting, med gammelt mishåp, med
gamle nederlag. Skal alle ting bli nye, så må også jeg kunne bli ny. Men
er dette mulig? Er det ikke fornuftigst og forsiktigst å være pessimist? Og
er jeg pessimist for mitt eget vedkommende, så er jeg det også overfor
verden. Ut av vår egen gammelhet smitter vi hverandre og smitter hele
verden med håpløshet.
Kristendommen er fornyelsens kilde. Kristendom er morgenens religion.
Den som tror på Gud, ånder alltid i frisk morgenluft. Kristus gir aldri op.
Ingen situasjon har vært mer håpløst moden for pessimisme enn hans. Og
den gjentar sig stadig, fordi vi gjentar den. Fordi vi gjør alle ting gamle.
Men det heter om Kristus: «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan
ikke fornekte sin natur.» Gud holder ikke op å gjøre alle ting nye. Vår
kaldkloke pessimisme preller av på Guds trofasthet. «Min Fader arbeider
inntil nu, og jeg arbeider,» sier Faderens utsending. Derfor måtte også
Luther si: Pessimisme er den sværeste synd!
Nordens folk er av natur hverken pessimister eller optimister. Vi er
innstilt på virkeligheten. Men til virkeligheten hører ikke bare de små
ting, de korte linjer, døgnperspektivet. Til virkeligheten hører også
skapelsens, nyskapelsens perspektiver, Guds kraft. Når vi ser Gud i Nordens
førelser, så blir endog det gamle fullt av fornyelsens vidnesbyrd. Til virke-
2
17
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
