Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk kåseri av Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nordisk kåseri
svensk folks åndelige egenart, — så vet jeg at jeg vilde ta et utgångspunkt
nettop i dets særlige evne til å tenke historisk, som beror på at fortid og nutid
så organisk er forenet, ikke bare i Stockholm, men praktisk talt over alt hvor
man kommer i Sveriges land, — og i svensk åndsliv. Tenk på Dalarne, hvor
hele Sveriges gamle bondekultur lever utrolig uangrepet av turiststrømmen, —
og hvor samtidig hele den moderne storindustri har fått tilhold. Tenk på
menn som Geijer og Heidenstam, — hvilken sikker stilling de har midt i
tiden fordi de er forankret i historien. Er det overhodet ikke typisk for alle
betydelige svenske åndsarbeidere både før og nu? Selv en så disharmonisk,
barometeraktig tidspreget ånd som Strindberg hadde et likevektspunkt og en
sundhetskilde i sin historiske sans og sannhetsfølelse. Er lier ikke også noe
av forklaringen på at den svenske arbeiderbevegelse ikke er blitt
virkelighets-fjern, utpint rabulistisk og larmende, men realistisk nøktern, i stand til å ta
sikte på lange fremtidsmål fordi den vet så nøie beskjed om fortidens
ut-vikling? Det sitter noe av en historiker i nesten alle svensker, — og når
svensker snakker om tradisjoner, snakker de ikke om støv og relikvier, men
om det som professor Landquist har formulert i sin geniale tittel: «Det eviga
förflutna».
La oss reise fra Stockholm ut til Sigtuna. Det er et sted med eldgammel
historie, bevidnet av ruiner, — et ønskested for arkeologiske forskninger. Det
bodde bare et par hundre mennesker der, — det så ut som om det vakre stedet
ved Mälaren definitivt var gått over til historien. Men vi er i Sverige, og da
må det naturligvis skje at et slikt steds historie knyttes sammen med nutid
og fremtid. Det var Manfred Björkquist som gjorde det da han grunnla den
såkalte Sigtunastiftelse der. Det som Björkquist grunnla, har hatt en
fabelaktig vekst i løpet av tyve år. Nu ligger stiftelsen og lyser over Sigtuna, —
hvit og praktfull, på alle måter moderne og hensiktsmessig utstyrt, men
samtidig med en reisning og pondus som en gammel borg, — med rosenhaver og
frukttrær og søileganger, — og jeg må også nevne det prektige tårnværelse
hvor jeg har fått lov til å sitte og arbeide i noen uker, med lierlig utsikt over
Mälarlandskapet. Her på Sigtuna finner man som kanskje ikke noe annet
sted denne typisk svenske forening av levende tradisjon og historisk
sammen-lieng og på den annen side våken og realistisk sans for vår egen tids problemer.
Stedet representerer ingen flukt til fortiden, ingen klosteraktige
tilbøielig-heter. Dets opgave er å være en kraftkilde og et sted til besinnelse for sam-
32
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
