Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stjáni blái av Örn Arnarson. Teckningar av Finnur Jönsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stjáni blái
þá var stundum hlegið hátt,
hnútum kastað, leikið grátt,
hnefar látnir semja sátt, —
sýnt hver átti í kögglum mátt.
Kæmi Stjáni í krappan dans,
kostir birtust fullhugans.
Betri þóttu handtök lians
heldur en nokkurs annars manns.
Norðanfjúkið frosti remmt
fáum hefur betur skemt,
sílað hárið, salti stemt,
sævi þvegið, stormi kembt.
Sunnan rok og austan átt
eldu við hann silfur grátt.
þá var Stjána dillað dátt,
dansaði skeið um hafiS blátt.
Sló af lagi sérhvern sjó,
sat við stýri, kvað og hló,
upp í hleypti, undan sló,
eftir gaf og strengdi kló.
Hann var alinn upp við sjó,
ungan dreymdi um skip og sjó,
stundaði alla æfi sjó,
aldurhniginn fórst í sjó.
Da klang stundom høi latter,
han slengte hånsord, snakket stygt;
nevene fikk skille tretten,
det syntes hvem som hadde makt i knokene.
Kom Stjáni ut der det gjaldt liv og død,
fikk en se hvad den modige mann evnet.
Folk syntes at hans hånd tok bedre tak
enn noen annen manns.
Ramkald nordenføike
har ikke gledet noen mer enn ham,
den gav isnåler i håret, stivt av salt,
vasket i sjø og kjemmet av storm.
Sønnarokk og østavær
vilde gjøre ham livet surt;
Stjáni blev vugget kraftig;
hans båt danset bortover blå havet.
Sjøene red han av efter som de kom,
han satt til rors og sang og lo;
han stod op mot vinden, fait av igjen,
gav ut seil og halte inn på skjøtet.
Han var fødd op med sjøen;
som ung drømte ban om skib og sjø.
Hele livet levde han på sjøen, —
og trett av alder døde han på sjøen.
96
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
