Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Islandsk bygdeliv av Guðmundur Gislason Hagalin. Oversatt fra islandsk av Anne Holtsmark
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Islandsk bygdeliv
Jo, de andre konene går gjerne med på det, men de drar nå på smilet.
Mange av bøndene er blitt oplivet av brennevin og temmelig høirøstet.
Og nå driver de og snakker om politikk og om troen.
— Det er nå min mening, sier en, at vi har ikke noe igjen for det å skille
lag med danskene. De har krigsskib her, og hvad kunde ikke engelskmannen
finne på om han fikk rå som han vilde?
— Fanden tro tyrken også, sier en annen.
En tredje er helt slått av slik uvitenhet:
-— De liar nå nettop dengt tyrken slik, den russiske keiseren og hæren
lians, at den svinepelsen snart skulde ha fått nok. Og så dansken da. Hvad
skulde han på sin side gjøre om engelskmannen var slik laget at ban vilde
umake sig med å ta Island?
Kristentroen. Det er ingen som sier han ikke tror. Men såpass kommer
frem, nå som folk er blitt litt fulle, at det er ett og annet som er litt merkelig
i selve Bibelen. Det er nå dette, f. eks., at verden blev skapt på 6 dager, —
og så Jonas i hvalfiskens buk . . . Ja, hvad sier dere til det, gutter?
Men hverken kristentroen eller politikken vekker noe uvennskap.
Derimot kommer to bønder i hårene på hverandre om et grenseskjell.
Solskinnsdag i slatten.
En duggvåt morgen er alle optatt med høionna i hjemmemarkene på Feil.
Kvinnfolkene raker, karene sprer sig utover med ljåer. Det danner sig brede
skar hos alle slåttekarene, uten hos én. Han er på tuet lende. Han banner
over tuene, hopper behendig på toppen av dem og dreier sig hit og dit for
å komme til å slå gresset nede i sprekkene på beste måten. Duggen drysser i
luften fra strå og gullgule fiveler og soleier. Solen stiger høiere og høiere
på himmelen. Hjuringen driver sauene hjem i kvea. Kvinnfolkene går for
å melke. Duggen tørker på gras og stein. Husbonden ser op i luften. De
mørke skybunkene over dalen holder på å bli borte.
— Vi sprer liøiet! roper han til guttene. — Det blir fin-fin høitørk idag.
Vi kan føre inn straks over middag.
Ja, så går de hjem med ljåen, og siden ryker de på med å breie de såtene
som er innerst på tunet; høiet blir spredd ut i tynne flekker. Så kommer
kvinnfolkene og sletter. Lukten av finhøiet driver over tunet, og nå blir det
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
