- Project Runeberg -  Under Nordlysets straaler : Skildringer fra Lappernes land /
353

(1885) Author: Sophus Tromholt - Tema: Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

rædselsperioden i koutokæino.

353

læreren Isak Olsen Hætta: „Præst, Du er en Ulv, som sønderriver
Faarene, i Stedet for at Du skulde være deres Hyrde!"

Da Kirkesangeren efter Gudstjenesten Søndag mellem Jul
og Nytaar slukkede Lysene i Kirken, begyndte et 11 Aars gammelt
Pigebarn at prædike Fordømmelse over alle Uomvendte, som ikke
vilde omvende sig til de Aandelige. Det virkede saa stærkt paa
Kirkesangeren, at han nu ogsaa blev klarsynet og kunde se, hvad
der boede i Menneskene, o. s. v. Efter en 14 Dages Forløb
besindede han sig dog igjen. Han havde længe været Gjenstand
for de fanatiske Aandeliges uafladelige Paavirken og
Paatrængen-hed, saa at han kom i en saa svækket Sjæls- og Legemstilstand,
at han for en kort Tid lod sig rive med af Strømmen.

Samme Søndags Aften kom en Lap ind til Stockfleth,
kastede sig paa en Stol og sagde: „Jeg er kommen for at
aare-lade Dig". Stockfleth takkede ham for hans Tjenstagtighed,
men ønskede Udsættelse, da han var træt, og det var silde. Men
da Lappen ikke var til at formaa til nogen Udsættelse med at
udtappe noget af det Syndens Djævleblod, der flød i Præstens
Aarer, tænkte denne: saa sid da i Mørket og tal; han tog
Lysesaksen for at slukke Lysene og gaa ind i et andet Værelse. Da
det ene Lys var slukket, taug Lappen pludselig og saa stift paa
Stockfleth, og da denne slukkede det andet Lys, foer Lappen
som en Stormvind ud af Døren, og Stockfleth saa ham ikke
siden.

Et aldrende Fruentimmer pleiede at gaa med bart Hoved i
Kirken i den strænge Kulde; det ravnsorte Haar, sprængt med
Graat, flagrede vildt om Hovedet, men hun var stille, blid og
sagtmodig, og neiede dybt, hver Gang Stockfleth saa hen til den
Kant, hvor hun sad. Da han en Gang traf hende i Præstegaarden,
spurgte han. hvorfor hun gik barhovedet i en saadan Kulde; hun
svarede, al Jomfru Maria gik barhovedet, og hun var jo en
høi-hellig Jomfru, og nu vilde hun saa gjærne ligne og være som
Jomfru Maria.

23

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:05:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nordlysets/0375.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free