- Project Runeberg -  Norsk realisme i 1830 og 40 aarene. Et bidrag til intelligenspartiets historie /
113

(1914) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113

vort Liv, vore Sæder ere prosaiske, vor Dragt smagløs.«
Men nu er jo sammenhængen den at »altid var blot et skjønt
Liv den skjønne Kunsts Moder . . Vi maae sandsynligviis
altsaa bie, indtil vort Folkeliv tager et mere æsthetisk Sving,
førend der kan blive Tale om en en ny Blomstertid for de
bildende Kunster.«

Menzel staar her i fuld overensstemmelse med intelligens«
partiet, og da fremfor alt med Welhaven, som jo arbeidet
utrættelig for at forberede en bedre tids komme, og som
hadde sat sig som sit maal at gjøre kunsten til en magt av
social rang og betydning.

Og Menzel stod paa den tid i intim forbindelse med
ungtyske bestræbelser og forhaabninger, han stod endda i
den tyske ungdoms øine som en av førerne, som en myn«
dig repræsentant for frisind og fædrelandskjærlighet, i fuld
forstaaelse med Børne og Heine, som beskytter av Carl
Gutzkow, som holdt paa at utvikle sig til at bli en av førerne
for det unge Tyskland.1)

Ogsaa herhjemme hadde Menzel en fremskutt plads
som en av de centrale skikkelser i samtidig tysk aandsliv.
Det staaende samtaleemne i Welhavens nærmeste vennekreds
i disse aarene var »Schiller, Goethe og Menzel.«2) Man stu«
derte hans Literaturblatt og brukte hans autoritet i dagens
kampe. Som et talende eksempel paa dette kan henvises til
det citat fra Menzel, som Schweigaard brukte som slutnings«
effekt i sin første artikel i Vidar, og som formet sig som et
eneste begeistret indlæg for naturvidenskapenes plads i den
moderne kultur, (se ovenfor s. 4). —

Paa den anden side fandtes der elementer i Menzels
livs« og kunstopfatning som var ganske uforenlige med de
idealer som lyste for slegten av 1830, den yngste slegt, som
fik sin daab i februarrevolutionen.*)

*) Sml. Brandes: Det unge Tyskland, s. 326. 2) Aubert: Schwei*
gaard, s. LX.

*) Et bruddstykke av Menzels Reise nach Østerreich, som, karakteris
stisk nok, blev optat — ikke i Vidar, men i Morgenbladet, gjengir

8

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:29:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/noreal3040/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free