- Project Runeberg -  Norsk realisme i 1830 og 40 aarene. Et bidrag til intelligenspartiets historie /
139

(1914) [MARC] [MARC] Author: Lilly Heber
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

139

Der gjør sig gjældende et paralelt forhold inden det
norske intelligensparti.

Da Schweigaard slaar sit første store slag for realismen
herhjemme, er det Goethe som er hans autoritet. Han taler
i Studenterforbundet om »falske Idealer, Systemtvang og
Goethes Kunstbestræbelser som begge modsat.« (Se ovenfor
s. 7. f.).

Schweigaards syn paa tilværelsen som en »rindende Elv«,
hans hævdelse av det relative i alle systemer, av at probles
mene maa løses individuelt i hvert givet øieblik ut fra den
foreliggende virkelighet, staar i dyp sammenhæng med ord
som disse av Goethe: »Man halte sich ans fortschreitende
Leben und prüfe sich bei Gelegenheiten; denn da beweist
sich’s im Augenblick, ob wir lebendig sind und bei späterer
Betrachtung ob wir lebendig waren.«1)

Og i sin sterke fremhæven av kunsten som samfunds*
dannende, samfundsopdragende magt bygger Welhaven akku*
rat som Wienbarg først og fremst paa Goethe. Der viser sig
saalede interessante paraleller mellem Wienbarg og Welhaven
i deres bedømmelse av kunstens historie ned igjennem tidene.

I anden forelæsning i Ästetische Feldzüge gir Wienbarg
en sammenligning mellem klassisk og romantisk kunst:
Den klassiske kunst har bestaat i »dass sie jede Idee die
sie (die Alten) darstellen wollten, sei’s mit dem Meis*
zel, am Stoff des Marmors, sei’s mit dem Griffel, am
Stoff der Sprache, dass sie jede darzustellende Idee so voll*
kommen an diesem Stoffe ausdrückten, dass nichts mehr und
nichts weniger, als eben die Idee selbst sinnlich vor Augen
trat; dagegen die Kunst der Romantiker darin bestand und
besteht, dass sie die Idee in sinnlichen Stoff keineswegs voll*
kommen erschöpften, sondern nur symbolisch an ihm dar*
stellten, so dass man bei ihren Gebilden immer etwas mehr

Goethe: Für junge Dichter, Hempelsche Ausgabe, Bd. 29, s. 231,
citert av Schweizer, s. 80.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:29:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/noreal3040/0165.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free